; "TENKER STORT: Bookingansvarlig Fredrik Aass Knagenhjelm og Haakon Pettersen fra Sult mener konserscenen Spikerboks med plass til 800 fanger opp artister i mellomsjiktet.")
TENKER STORT: Bookingansvarlig Fredrik Aass Knagenhjelm og Haakon Pettersen fra Sult mener konserscenen Spikerboks med plass til 800 fanger opp artister i mellomsjiktet.
Chateau Neuf får kritikk:
– Mangler profesjonalitet
BIs studenthus ble overtatt av private aktører etter lang tid med økonomisk rot og dårlig organisering. – Studenthuset Chateau Neuf bør gjøre det samme.
; "SHNAS: BI-studentenes storstue i Nydalen har fått nytt liv etter at private aktører overtok driften i januar")
SHNAS: BI-studentenes storstue i Nydalen har fått nytt liv etter at private aktører overtok driften i januar
Det mener Fredrik Aass Knagenhjelm, bookingansvarlig ved konsertscenen Spikerboks, tilhørende Studentenes hus i Nydalen (SHNAS).
I januar i år tok en gruppe private bedrifter over driften av SHNAS og Spikerboks etter omfattende økonomiske problemer.
Blodrøde tall er noe man ved Det Norske Studentersamfund (DNS) har opplevd i en årrekke. Nylig ble driftselskapet ved studenthuset reddet av en krisepakke på 1,25 millioner kroner.
– Mangler erfaring
Knagenhjelm mener årsaken til at økonomien stadig går i stå ved studentstedene er manglende profesjonalitet og kontinuitet på ledersiden.
– Det er viktig for studentsteder å ha en god organisering som videreføres. Problemene på for eksempel Chateau Neuf er sammensatte, men én del av det er at det drives av studenter som blir kastet rett inn i det og mangler erfaring, sier han.
Studentforeningen ved Handelshøyskolen BI (SBIO) gikk selv i bresjen for en privat overtakelse. Kaja Arneberg, prosjektansvarlig for SBIO, mener at samarbeidet med de private aktørene har vært vellykket.
– Det er både fordeler og ulemper ved en slik ordning, men til nå har det vært utrolig bra. De har klart å kombinere studentliv med andre arrangementer, og det bidrar til en større variasjon og flere arrangementer. Vi jobber som et team, og de aller fleste arrangementene er fremdeles i regi av studentene, sier hun.
Les mer om Chateau Neufs økonomitrøbbel
– Dårlig utnyttelse
At studenthuset ble drevet på frivillig basis, med kun én lønnet stilling, gjorde at huset som helhet ikke ble utnyttet godt nok, mener Oda Marøy, tidligere utvalg- og prosjektansvarlig i SBIO.
– Dette førte til at vi stengte av store deler av huset, samtidig som utgiftene forble noenlunde de samme, sier hun.
– SHNAS-styret, studenter og BI-representanter gikk aktivt ut og søkte samarbeidspartnere for driften. Man så at driften ikke fungerte, det gikk ikke rundt. Vi måtte enten legge ned driften eller finne eksterne muligheter, sier styremedlem i SHNAS, Erlend Bjella Sæther.
– Synd med privat aktør
Til tross for millionunderskuddene avviser man på DNS at det har vært et problem at ansvaret for driften har ligget hos uerfarne studenter.
– Jeg tror ikke årsaken til de økonomiske problemene her på Chateau Neuf er dårlig lederskap. Likevel, har man en dårlig periode med dårlig overlapping mellom lederne, påvirker det alle sider av driften, inkludert økonomien, sier Magnus Lange, viceformand i DNS.
Han innrømmer at en profesjonell aktør kan bidra positivt, men er samtidig svært skeptisk til at andre studenthus kobler inn private aktører i driften.
– Fordelen med en slik løsning er sannsynligvis en mer stabil økonomi. Samtidig tror vi at et rikt antall frivillige også kan sørge for det. Vi på DNS er veldig opptatt av frivillighet. At en privat aktør overtar driften av et studenthus, er synd. Man mister mye av studentaktiviteten og muligheten til å påvirke studenthverdagen, noe vi ser på som veldig verdifullt, sier han.
Knagenhjelm i Spikerboks understreker at det samarbeides tett med studentene.
– Det er viktig for oss å tjene studentene, og vi jobber tett med dem. Samtidig vil vi være et sted for hele Oslos befolkning, og markedsfører oss som det, sier han.
Dag Grytli • Ketil Blom (foto)Fakta
- Består av to deler. Den gamle delen drives nå profesjonelt og er ment å være et sted for flere enn kun studentene. SBIO-kroa er ment å være kun for studentene, men er mulig å leie når de ikke bruker den. I annen etasje finnes utvalgskontorer og dette området har ikke Sult noe å gjøre med. I tillegg finnes storsalen, der konsertscenen Spikerboks er.
- Første konsert ble arrangert 11. juni med Clipse og Devin the dude. I tillegg er rapperen MF Doom, samt seks andre artister bekreftet til høstprogrammet.
- Arrangerer konserter, standup, events, fester og studentarrangementer, deriblant studentkro hver torsdag.
7 kommentarer
Nå var vel lånet fra SiO (Velferdstinget i Oslo) på 250 000 kr ikke 1 250 000. Den resterende millionen var fra DNS sin egen stiftelse.
Takk for korreksjon. Feilen er blitt rettet.
Mvh, Øyvind Bosnes Engen, Nettredaktør i Universitas
Det Norske Studentersamfund har bl.a. overlevd Napoleonskrigene, svensk styre, 1. og andre verdenskrig, den kalde krigen og destruktiv politisk polarisering på slutten av 70-tallet. De kommer seg nok gjennom denne kneika også. Selv uten hjelp fra Fredrik Aass Knagenhjelm.
Haha, den egentlige nyheten her burde vel vært at SBIO ga opp, mens Det Norske Studentersamfund fortsatt holder koken med frivillig drift?
Private aktører som lager studentarrangementer er noe heeeelt annet enn studenter som organiserer sin egen studiehverdag.
Jeg skal pælme inn en brannfakkel her og si meg fullstendig enig med Freddy her. For de av dere som ikke vet det er Fredrik AKA Freddy Fontana en av Norges meste drevne bookere og djer på hiphopsiden - Han kan sakene sine og er en megadude, men that aside:
DNS drives allerede som et semiproft studenthus der en god del administrative oppgaver gjøres profesjonelt: Vi har allerede en betalt booker i Torstein Løvlid som i tillegg til å gjøre egne bookinger også fasiliterer Konsertforeningen Betong i sitt arbeid. I tillegg har vi Chateau Neuf Servering AS osv. At Neuf drives på frivillig basis er dermed i beste fall feil - i verste fall en ren løgn. Det som virker som det største problemet på Neuf er mandatet (eller mangelen på et slikt et) som ligger i stillingene. Det eneste man kan gjøre for å hindre studentene i å kjøre huset på ræva gang på gang er å komme med gode, velmente råd. Det fungerer ikke så godt som det burde...
Jeg ser for meg en mellomløsning, slik man har i dag, der en del av de største arrangementene settes bort til eksterne aktører slik at det økonomiske grunnlaget for å drite seg ut ligger klart for resten av året: Dette gjelder i særdeleshet STUDiO. Jeg vet ikke hvor mange timer jeg brukte i år på å irritere meg over dårlig markedsføring av arrangementer STUDiO hadde brukt tusener av kroner på å booke, samt direkte kontraproduktiv virksomhet som Grisebukta: Hvorfor skal man på død og liv ødelegge uteserveringen på Glassbaren med en scene ingen gidder å bruke fordi det ikke serveres alko (samtidig som omgivelsene kanskje var noen av de tristeste i verdenshistorien)?
Spesielt markedsføringsbiten har i mange år vært en klamp om foten: Det er svært tydelig at ingen på Chateau Neuf evner eller orker å ta på seg en såpass omfattende jobb som det er å fronte Studentersamfundet mot media og sponsorer. Årets fattige sponsorfangst kunne vært et anekdotisk bevis på dette, men føyer seg dessverre pent inn i rekken av STUDiO-festivaler som ikke får den oppmerksomheten, og dermed de sponsorpengene den så sårt trenger.
Chateau Neuf sliter med pengestrømmen - slik har det vært i mange år, og vil fortsette å være i mange flere hvis ikke noe drastisk gjøres. Man kan skryte på seg frivillighet til man blir blå, men så lenge den frivilligheten kun består i å gå på styremøte en gang i blant er man virkelig ute og sykler! I første omgang bør det ansettes en PR og markedsføringsansvarlig, eventuelt bør hele markedsbiten settes bort til et profesjonelt firma. Det er lett å få folk til å stille på nach, men dessverre ikke like lett å få dem til å stille på plakatoppklistring....
Det er ikke noe galt i svarene som her gies - verken av Fontana eller Holck - problemet er at man svarer på de gale spørsmålene. Slik sett ser man jo også problemene i Universitas redaksjonelle linje, noe det også hintes til i et par av kommentarene over.
For det første: hva er Studentersamfundets formål? Om man kommer til at DNS først og fremst skal levere et stabilt tilbud på markedets generelle premisser er det ingen tvil om at man kan profesjonalisere hele greia. Hele det frivillige initiativet er i et slikt perspektiv (om det utelukkende begrenses til dette) irrelevant - produktet er det essensielle, midlene irrelevante.
Så vil min påstand være at dette er en feilslått vurdering av Studentersamfundets formål. Frivilligheten i seg selv er verdsatt, ikke som et ubegrunnet postulat, men på bakgrunn av det frivilligheten impliserer. DNS er et møtested, en lærigsarena, og på den måten er det en tilbyder vel så mye til dem som bidrar som til dem som bare benytter seg av de ferdige produktene. Dernest er det også er poeng at Studentersamfundet i stor grad er nettopp uavhengige kommersielle krefter - og at man derfor står fritt til å produsere et tilbud som ikke krever et jag på profitt. Nå er ikke dette et argument for å tape penger i stor skala - det sier seg selv at man må sikte mot et regnskap som går i balanse om man har som mål å overleve -, men det er et argument mot private aktører.
Private aktører vil nødvendigvis kreve at huset og virksomheten går med solid overskudd. Dette vil nødvendigvis på et eller annet tidspunkt gå ut over prisnivået. Langt verre, det vil begrense store deler av tilbudet.
Vil private aktører akseptere at lillesalen 40% av tiden er opptatt for å tjene husets filmklubb på en måte som ikke kommer noen andre enn filmklubben (sett bort fra et lite salg av varer i barene) til gode? Vil man akseptere at arrangementer som garantert trekker 500-1000 mennesker i storsalen (hvor man tjener lite penger på salg i barene) forblir gratis for alle studenter? Vil man akseptere at man fyller BokCaféen med Opera og folkemusikk, et tilbud som sikkert skremmer vekk flere enn det trekker - men som likevel tilbyr noe til en gruppe som faktisk setter pris på tilbudet? Hvor vil man i et hus som har som formål å gå med kraftig overskudd (jeg antar at private aktører ikke vil akseptere å drive med en målsetning om å gå i null)sette grensene for hva som kan aksepteres, og hvem skal sette dem?
Nå betyr ikke dette at det ikke er verdt å ta en debatt rundt hvordan ting organiseres. Som Henrik sier er huset allerede "halvprofejsonalisert", og i hvilken grad man har lykkes med dagens modell er det vel verdt å ta opp. Men å holde profesjonalitet i form av privat eierskap (som tross alt er artikkelens innfallsvinkel) som målestokk for en fornuftig måte å drive et studentersamfund på mener jeg er feilslått allerede i utgangspunktet. Utganspunktet for spørsmålene som stilles er derfor galt all den tid det ikke tar inn over seg hva en studentforenings/studentorganisasjons formål faktisk er. Og ja, på mange måter er det minst like viktig at de frivillige tar seg en øl sammen som at de henger opp plakater sammen. Nå har det seg likevel slik at det første på lang sikt forutsetter det siste, og at det er nødvendig å banke dette inn i hue på folk er det liten tvil om. Men det forutsetter ikke nødvendigvis privat eierskap.
Man kan jo i rettferdighetens navn rette søkelyset mot det som i dette tilfellet er budbringeren. Ville Universitas kunne produsert et bedre tilbud om man kjørte hele virksomheten over til en privat aktør? Ville en profesjonalisering av produktet kunne gitt positiv avkastning i forhold til det endelige tilbudet til dem som leser avisen? Åpenbart. Men så forsvinner også litt av formålet med å ha en avis av og for studenter.
Det virker fornuftig på meg at man ville vært hakket mer forsiktig med pengebruken, og lagt litt mer innsats i arbeidet hvis det var ens egne midler man investerte. Man kan jo av og til mistenke visse arrangementer for å virkelig ikke ønske besøkende i det hele tatt, markedsføringen tatt i betraktning.
Hvis man legger bort tanken på å privatisere Neuf, sitter man fortsatt både igjen med muligheten til å bringe inn både eksterne aktører for å gjøre fester/konserter, og/eller å ansette en markedsføringsansvarlig. Denne personenkan ta et spesielt ansvar for å få implementert rutiner for presseskriv, plakatopphenging osv, uten at studentenes eierskap forvitrer.
