Professor Raino Malnes mener at fysikk og poesi er måten å gjøre studentene hakket mer dannet.

2010-09-01

DANNELSESDEBATTEN: Debatten rundt hva dannelse ved universitetene skal være ble sparket i gang i fjor høst, da Dannelsesutvalget, som prorektor ved Universitetet i Oslo Inga Bostad nedsatte i 2007, presenterte sin innstilling «Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre». Debatten dreide seg om innholdet i norsk utdanning og hvordan man skal lære studentene refleksjon og evne til å samarbeide på tvers av fagfelt. I dag er ex.phil. og ex.fac. ment å ha denne «dannende» funksjonen.

Nå kommer statsvitenskapsprofessor Raino Malnes ved Universitetet i Oslo med det første konkrete bidraget til hvordan studentene kan dannes til å bli gode og selvstendige tenkere. Fredag i forrige uke holdt Malnes foredrag på Chateau Neuf, der han foreslo å gi alle studenter en innføring i fysikk og poesi. Foredraget kommer også som en artikkel i en ny bok på nyåret ved navn «Tenkning, modning, refleksjon», redigert av Malnes’ kollega Bernt Hagtvet og filosof Gorana Ognjenovic.

Kunnskap om alt

– Det har vært sagt at et dannet menneske er en person som kan alt om noe og noe om alt. Kanskje aller helst noe om alt. Når man kan det, kommer gjerne tvilen og evnen til å reflektere over kunnskap av seg selv, sier Malnes.

Professoren mener en innføring i fysikk vil lære studentene betydningen av spekulasjon i god vitenskap. Samtidig mener han at poesi kan oppøve forståelsen av hvor vanskelig det er å si noe på en treffende og forståelig måte.

– Poenget er ikke i og for seg at studentene skal lære fysikk, men fysikken kan lære dem å slippe tanken og fantasien løs, tørre å leke med ideer som er litt ville – men som likevel har empiriske undersøkelser i bunn.

Malnes har tildels samme oppfatning av dannelse som mesterdetektiven Sherlock Holmes har av sine metoder. Professoren siterer den berømte etterforskeren når han skal forklare hvorfor han vil at alle studenter skal få en innføring i fysikk:

– «Det er den vitenskapelige bruken av forestillingsevnen, men vi har alltid fast grunn under våre spekulasjoner».

Vil bedre skriveferdighetene

– Når verbet «å fokusere» brukes fem til seks ganger på én side, er det et tegn på språklig slapphet, sier Malnes.

Han mener poesien kan lære studenter å forstå, og ta alvorlig hvor utfordrende det er å skrive en god tekst som kommuniserer godt.

– Det er et svare strev å skrive. Gode poeter tar kunsten å uttrykke seg alvorlig, og det burde forskere og studenter også gjøre. Særlig egnet er poesi som formidler intense og innfløkte tanker i et konkret og avmålt språk. Min favoritt er den sene William Butler Yeats.

Malnes mener en studie av sakprosa ikke vil gjøre samme nytten som poesi. Han vektlegger omskriving og kritikk av tekst.

– Yeats skrev om flere av diktene sine så lenge han levde, og ville hele tiden uttrykke seg tydeligere. Jeg synes ikke sakprosa formidler betydningen av den slags språkstrev i samme grad. En god del innsikt lar seg ikke sette på papiret i en håndvending, sier professoren.

Heller ikke retorikk kan gjøre jobben bedre enn poesien, mener Malnes.

– Retorikk er overtalelsens kunst. Det studenter bør lære er evnen å få sagt hva de mener og få andre til å forstå.

Full restaurering av ex.phil og ex.fac.

Professor i statsvitenskap ved UiO Bernt Hagtvet er medlem av Dannelsesutvalget og medredaktør av «Tenkning, modning, refleksjon». Han har ennå ikke lest Malnes’ bidrag til boken, men mener kollegaen kommer med gode poenger i sitt forslag til studentdannelsen.

– Det høres spennende ut, vi leser altfor snevert på universitetene i Norge. Allmenndannelsen bør inkludere både fysikk og poesi, sier Hagtvet.

Dannelsesdebatten som raste i mediene i fjor høst ble i ettertid kritisert for blant annet å være svevende, upresis og for å kun komme med luftige svingslag. Dette vil Malnes gjøre noe med.

– Min målsetning er å konkretisere dannelsesdebatten. Det har vært mye store ord, men forholdsvis lite diskusjon om hva som bør gjøres. Nå er det på tide å komme med konkrete forslag. Studenter bør i alle fall være såpass dannet at de vet hva vitenskap er, sier Malnes.

Hagtvet er imidlertid uenig med kollegaen i at fjorårets debatt var for lite konkret.

– Vi ville åpne debatten, og ikke lukke den ved å være spesifikke fra begynnelsen av. Men nå kommer neste fase med mer håndfaste forslag og vi ønsker med den nye boken å bidra til dette. Det dreier seg om full restaurering av ex.phil og ex.fac., sier Hagtvet.

Ingvild Jakobsen • Ketil Blom (foto)