Masterstudentene på AHO leser ikke til eksamen. De fargelegger med stemmen og lager lyder med sin egen skygge.

2010-05-26 Bildeserie (6 bilder)

– Dette er russisk rulett!

Masterstudent i industridesign ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) Theo Tveterås gestikulerer ivrig mens han forklarer hvordan museumsinstallasjonen han er i ferd med å gjøre ferdig fungerer.

– Du fester båndet som er koblet til maskinen rundt armen. Hånden holdes så rett over mange tynne nåler, og når jeg trykker på denne knappen her...…

Tveterås smiler mens han peker og viser før han fortsetter.

– ...får du mellom 50 og 70 volt strøm inn i armen, noe som vil gi deg 16 prosents sjanse for at hånden din rykker til og blir most inn i nålene. Det er en installasjon som skal forklare musklenes tilkobling til hjernen, og hvordan man kan overprøve denne koblingen.

Skaper opplevelse

Tveterås er en av 16 masterstudenter i industridesign ved AHO som dette semesteret har arbeidet med faget «Tangible interactions», et fag hvor studentene lærer hvordan mennesker i samspill med det elektroniske kan skape en opplevelse. Studentene har hatt fire større oppgaver å arbeide med, den siste er en museumsinstallasjon som kan bli en del av utstillingen på Teknisk museum. 7. juni skal arbeidet være ferdig og installasjonene utstilles på AHO. Representanter fra Teknisk museum vil sitte juryen som skal gi tilbakemelding og avgjøre om installasjonene vil få plass ved museet.

«Learning by doing»

Masterstudent Svein Inge Bjørkhaug sitter bøyd over laptopen, mens han arbeider med lydfrekvensene til museumsinstallasjonen med foreløpig navn HumanEQ.

– Jeg skal få folk til å integrere og leke med lyd. Størrelsen på skyggene til menneskene som deltar avgjør hvor mye lyd og hvilke frekvenser som skapes i lydbildet, sier Bjørkhaug entusiastisk og fortsetter:

– Installasjonen skal få dem som deltar til å synes det er gøy med lyd, og på denne måten bli interessert i å lære mer om lydfrekvenser. Det er en alternativ måte å lære på, men jeg tror det er like effektfull læring. Mange lærer også mer av «learning by doing» enn kun å lese om et emne.

Studentene har valgt å løse oppgaven på svært ulike måter. Ine Marie Vassøy har valgt synestesi som tema for sin oppgave. Synestesi er en tilstand der stimulering av en sans gir opplevelse av en eller flere andre sanser. Personer med denne sykdommen kan derfor for eksempel høre farger, se lyder eller smake berøringer. Den vanligste formen for synestesi er å se tall eller bokstaver i farger.

– Når vi med denne oppgaven skal rette oss mot Teknisk museum, prøver jeg å lage noe som kan passe barn og familier. Synestesi er interessant, det dreier seg om farger og lyd. Museumsinstallasjonen skal få mennesker til å fargelegge områder ved hjelp av lyd, og på denne måten lære mer om hvordan synestesi fungerer, forklarer hun.

Relevant for arbeidslivet

Bjørkhaug og Vassøy mener arbeidsmetodene de bruker i «Tangible interactions» er svært lærerike.

– Jeg har hørt om andre studenter som får beskjed om at de bør vise det de har lært visuelt, men så lærer de aldri å gjøre det. Vi lærer å forenkle noe komplisert, for å så lage det om til noe som lett kan forstås og læres bort til andre utenforstående. Den kunnskapen tror jeg kan være verdifull for studenter også i mindre kreative fagretninger, sier Vassøy.

Samtlige studenter ser konsentrerte ut der de arbeider med installasjonene. At arbeidsmetodene er relevante for fremtidig arbeidsliv er studentene enige i. I arbeid med skoleprosjektene er det mye som kan minne om det virkelige arbeidsliv. Research må gjøres, teknologier og materialer utforskes, samtidig som tiden er knapp.

– Vi lærer å være kreative og utforskende, men må også være effektive og bruke de ressursene vi har tilgjengelig. Det tror jeg er uvurderlig å kunne når vi kommer til arbeidslivet, sier Bjørkhaug.

Døgnåpent

Opplevelsen som skapes mellom mennesket og produkt er sentralt i «Tangible interactions». Her skal menneskene som deltar få en intuitiv forståelse av hva produktet dreier seg om, uten å måtte lese seg til det.

– Faget «Tangible interactions» ligger i grenseland mellom interaksjonsdesign og produktdesign. I dette kurset lærer studentene å lage fysiske prototyper, slik som denne, sier Einar Sneve Martinussen, interaksjonsdesigner og doktorgradstipendiat ved AHO, og peker på et lilla hårete monster, før han fortsetter:

– Den forrige oppgaven studentene fikk i dette faget var å lage interaktive leker. Monsteret «Fearless Bob» er et eksempel på en slik leke.

Masterstudentene Vassøy og Bjørkhaug er hjernene bak «Fearless Bob», og selv om de har brukt utallige timer på å utvikle og sette sammen leketøyet, er de likevel ikke lei av faget.

– «Tangible interactions» passer veldig godt hvis du vil lære mer om teknologi, men det er et hardt kjør her på AHO. Vi er her hver helg og det blir ofte sene kvelder. Du kan velge enkle løsninger, men du vil ikke komme så langt med det i lengden, sier Vassøy, før Bjørkhaug skyter inn:

– Men vi har det kjempegøy. Jeg trives veldig godt med faget, så det å bruke såpass mye tid her føles bare helt naturlig.

Mari K. S. Gjelstad • Ketil Blom (foto)