Anbefaler tre ting de mener burde være obligatorisk pensum for alle studenter.

ANN KRISTIN TRAAEN: Musikkredaktør i Radio Nova.
FOTO: Kirsti Wetterhus

Kai Gjelseth, professor i visuell kommunikasjon ved Kunsthøgskolen i Oslo

Reise: Min gode venn Jan Erik Vold sier at «Å være norsk er flott. Å være bare norsk er katastrofe.» Derfor mener jeg at det er viktig å bruke minst et par år på å reise hvor man vil oppleve mye og må ordne opp i ting sjæl. Ved å være i utlandet vil man dessuten lære omtrent like mye om Norge som når faktisk oppholder seg her, fordi man lærer å se landet sitt på en ny måte.

Intellektuell sult: Vi som jobber med det visuelle er heldige, fordi vi kommer borti så mange aspekter av samfunnet. Det gjør at vi kan utforske problemstillinger fra flere vinkler. Ved å dermed være intellektuelt sultne lærer vi mer, og blir mer tilpasningsdyktige overfor de faglige utfordringene vi møter.

Lese: Det er viktig å sette av tid til å lese tekst med god kvalitet, enten det er litteratur, tidsskrifter eller aviser. Litteratur som kan styrke resonneringsevnen og gi en bredere oversikt er veldig viktig. Man blir samtidig mer interessant som medmenneskelig- og faglig diskusjonspartner.

Ann Kristin Traaen, musikkredaktør i Radio Nova

Bok: Our Band Could Be Your Life av Michael Azerrad tar for seg historiene til tretten band fra den amerikanske undergrunnsscenen fra 1981 til -91. Et viktig dokument om DIY-kultur og alternativ rock. Tror jeg endte opp med å kjøpe ti album mens jeg leste denne.

Plate: Et av bandene som får sin historie fortalt av Azerad, er Fugazi. Deres debutalbum Repeater fyller 20 år i år. Vi snakker om ei plate som ikke kan sies å være noe annet enn en klassiker, på linje med Nevermind. Kanskje det beste post-punk-albumet of all time. Ei plate jeg aldri blir lei av.

Film: Jeg så Almost Famous for første gang da jeg var 15 og det er nok fortsatt min favorittfilm. Den handler om journalistspiren William som i 1973 blir med bandet Stillwater på turné på oppdrag for Rolling Stone Magazine. For meg var filmen en slags begynnende utdannelse i 60- og 70-tallsrock.