Annonse

annonser i Universitas

POSITIV TIL DIGITALE KOMPENDIER: Lektorstudent Nina Sofie Pedersen, kunne godt tenkt seg kompendiene tilgjengelig degitalt. -- Det er mer miljøvennlig og et godt alternativ til papirkompendier.

E-kompendier i 2011?

Om alt klaffer, kan du fra høsten 2011 med noen tastetrykk ha kompendiene dine med deg hele tiden.

STORE PLANER: Geir Helge Espedalen i Akadamika ønsker å være totalleverandør av pensum til studenter. Både i papirformat og digitalt.

KOMPENDIENE DIGITALISERES: Fra høsten 2011 kan du spare deg selv og naturen for unødvendig mengder papir.

– Dette er en lettvint og miljøvennlig løsning, både for studenter og forelesere. Tiden er moden for en slik satsing, og om alt går som planlagt, vil vi starte utviklingen av systemet til høsten, sier Yngve Slettholm, administrerende direktør i Kopinor.

Den gjeldende kopiavtalen mellom Universitets- og høgskolerådet (UHR) og Kopinor går ut i slutten av juni. I disse dager forhandler partene om en ny mønsteravtale med en felles intensjon om å utvikle en ny protokoll som skal omhandle digitale kompendier. Denne mønsteravtalen ligger til grunn når Kopinor skal inngå separate avtaler med høgskoler og universitet i Norge.

LES OGSÅ: Drømmen om e-pensum

Fulldigitalt system

– Det kan nok ta lang tid før kompendiene blir digitalisert. Systemet skal ferdigstilles og utvikles. Man kan tidligst snakke om et gjennombrudd høsten 2011, sier Ola Stave, generalsekretær i UHR.

Kopinor skal utvikle et system for distribusjon av digitale kompendier. Systemet går ut på et fulldigitalisert onlinesystem. Kompendiene vil være tilgjengelige via læringsplattformer hvor studenten logger seg inn og får tilgang til kompendiene knyttet til emnene hver enkelt student er meldt opp til.

– Dette er en løsning uten trykke- og distribusjonskostnader og vil derfor bli billigere for alle parter, sier Slettholm. Dagens papirkompendier koster 1,43 kroner per side, og i følge Slettholm vil prisen på de digitale kompendiene bli merkbart billigere.

– Vår oppgave er å vurdere systemet som Kopinor legger til grunn for å kunne distribuere kompendier digitalt, sier Stave.

LES OGSÅ: Universitetsbiblioteket satset elektronisk

Frie filer

Det er opp til de enkelte læringsinstitusjonene å komme fram til løsninger når det gjelder betaling fra studentene.

– Vi vil ta betalt for hvor mange oppmeldte studenter det er i hvert emne det lages kompendier til. På den måten kan vi unngå problemer med piratkopiering.

Det foreløpige formatet er PDF-filer, men andre formater kan også være aktuelle. Filene kommer til å være DRM-frie, noe som betyr at de kan leses på vanlige PC-er og alle lesebrett i tillegg til å kunne skrives ut så mange ganger som ønskelig.

I slutten av april sa regjeringen nei til momsfritak på e-bøker, slik det allerede er på papir og lydbøker. Kopinor-direktør Slettholm kan enda ikke si sikkert om det vil bli moms på e-kompendier, men at det er avgjørende for akkurat hvor mye billigere de digitale kompendiene kommer til å bli.

– Momsspørsmålet er ennå ikke avklart, men vi regner med at en stor del av leveransen vil være momsfri, sier Slettholm.

LES OGSÅ: Alle vil ha lesebrett

Ny pensumportal

Studentbokhandelen Akademika er for tiden Norges største leverandør av e-bøker i tillegg til å selge kompendier og papirbøker. De har rundt 150 000 elektroniske titler tilgjengelige på sine nettsider, som for det meste er utenlandske fagbøker.

– Vår målsetting er å være totalleverandør av alt pensum, både digitalt og i papirformat.

De jobber for tiden med et prosjekt som heter Pensumportalen, som går ut på at studentene via en egen profil kan få oversikt over bøkene og kompendiene de har på pensum, forteller Geir Helge Espedalen, administrerende direktør i Akademika.

– Teknologien er i stadig utvikling og studentene vil få andre måter å tilegne seg pensum på. Når markedet og studievanene til studentene endrer seg, er det klart at vi ikke kan sitte passivt på sidelinjen, men være i dialog med studentene for best mulig kunne tilfredsstille behovene deres, sier Espedalen.

Fakta

Kopinor:
  • Organisasjon av rettighetshavere stiftet 1980 som representerer opphavsmenn og utgivere til stoffet i blant annet bøker, aviser, tidsskrifter og kompendier.
  • Kopinor inngår avtaler med alle typer virksomheter i Norge om kopiering av opphavsrettslig beskyttet materiale.
  • Avtalene dekker blant annet høyere utdanning.
Akademika:
  • Studentbokhandelkjede etablert i 1952.
  • Består av 13 butikker i Oslo, Telemark og Buskerud, samt forlaget Unipub.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kultur

Med livet som innsats

Talentfulle musikere har ingen tid å miste. Barrat Due musikkinstitutt tar inn elever før de lærer å gå.

Flere liker ex.phil.

Langt flere studenter er fornøyde med ex.phil enn antatt. Nå vil Studentparlamentet ved UiO revurdere vedtaket om å fjerne bokstavkarakterene.

Hipp som app

Fra enkel mobilfikling til avansert design – nå skal apputvikling inn i høyere utdanning.

Kutter utveksling til Syria

Den arabiske våren har gjort det vanskelig for UiO å sende arabiskstudenter til Midtøsten. Studentene har nå kun Egypt igjen å reise til.

– Et utdanningsromantisk eventyr

Det koster å være fag

Kvitt eller dobbelt

Diplomprosjektene ved Arkitektur- og designhøgskolen er solide visittkort til fremtidige arbeidsgivere. Med mindre du stryker.

Manndom på prøve

Charlotte Ruud Granum måtte tåle mye kjeft før hun fant prostituerte menn som ville snakke om virket sitt.

Filosofien som forsvant

På fredag feires hele Norges Arne Næss’ 100-års-jubileum i Universitetets aula. Men hvor stor betydning har filosofien hans egentlig hatt?

Brutale sannheter

Robin Håset Drager ville ta et oppgjør med det han mente var ensidig voldtektsjournalistikk. Han påviste at norske aviser fokuserer mye mer på etnisk bakgrunn enn tidligere.

Historisk brobygging

Hva kan nevrologi og evolusjonslære bidra med i historiefaget? Ikke så rent lite, skal vi tro Harvard-professor Daniel Smail.


Flere saker fra kultur »

Annonse

Kjøp bok

Eks: «Rørlegger» Mer info
Brilleland, 15% studentrabatt