Kunstbibliotekenes tusenfryd

– Vi blir nok det mest snobbete biblioteket i landet, sier bibliotekssjef ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) Hanne Storm Ofteland og smiler fornøyd mens vi balanserer over lemmen til en litteraturfylt lastebil.

Vi er på vei inn i spinnerisalen på den gamle Seilduksfabrikken. Her er flyttemannskap og bibliotekarer i full gang med å stable på plass bøker, tidsskrifter, manuskripter og utstillingskataloger fra tre kunstbiblioteker som nå slås sammen til ett. Inne er lufta tett og klam; ventilasjonsanlegget lar vente på seg og sola varmer godt gjennom de mange takvinduene i det 70 meter lange rommet.

Samlingene fra Scenekunst-biblioteket er allerede på plass. I disse dager flyttes rundt 50 000 bøker fra Design- og kunstfagbiblioteket i Ullevålsveien, mens Kunstakademiets 22 000 trykk skal inn i lokalene i løpet av sommeren. Kunsthøgskolens nye og samlokaliserte bibliotek skal stå ferdig til den offisielle åpningen av KHiO 30. august.

– Det er veldig godt å ha orden på alle småting. Et vakkert, morsomt lokale som dette, og hyller som ikke skrangler. Vi som er bibliotekarer gleder oss masse til åpningen. Et bibliotek uten studenter er jo ikke noe gøy, sier Ofteland.

Bortskjemte studenter

En spesialmontør fra Danmark piler rundt med vinkelmåler for å sikre at de spesialimporterte hyllene sitter som støpt. Biblioteket får i tillegg til litteratur et svært godt multimediatilbud: Her forberedes kinosal, flere tv-skjermer og mulighet til å høre lydopptak på cd, lp og mp3 i tillegg til lesesal og flere sittegrupper. Bibliotekets brukere vil også ha tilgang på 3D-printere som kan skrive ut fysiske objekter i verkstedenes utstyrspark.

Biblioteket blir Nordens største i sitt slag. Nasjonalbiblioteket er det eneste biblioteket i Norge med mer kunstlitteratur, men der spenner samlingene over et bredere felt og omfatter også blant annet musikk og arkitektur.

– Det spesielle med oss er at vi har en svært bred samling innen spesialiserte fagområder. Jeg tror ikke studentene vet hvor heldige de er, sier Ofteland.

Biblioteket er et av flaggskipene til den nye Kunsthøgskolen, og har vært en satsning både faglig og estetisk. Biblioteksjefen mener bestemt at man jobber bedre når man har det pent rundt seg.

– Det blir utrolig mange diskusjoner om hvordan ting skal se ut på et sted med så mange kunstnere. Alle mener noe om alt.

Inviterer Oslofolket

De 500 studentene og 200 ansatte ved KHiO får dermed en bibliotekssamling spesialtilpasset deres behov fra høsten av. Ofteland understreker fordelene av at samlingene nå blir å finne på ett sted.

– Behovene til de ulike studiene overlapper i en viss grad, og nå slipper vi å kjøpe inn den samme litteraturen tre ganger. Og en slipper å løpe mellom tre bibliotek for å finne det en trenger. Mange er redde for å miste den personlige kontakten med sitt lille bibliotek, men vi tror ikke det er noe å bekymre seg for. Selv om det kan bli litt vanskeligere å finne fram, er vi organisert etter de samme prinsippene som tidligere, og tar sikte på å merke godt. Vi vil også være bedre bemannet og ha mulighet til å utvide åpningstidene når vi kun har en skranke.

Ofteland tror slike tiltak vil være særlig viktige for scenekunststudentene, som ofte har lange dager på skolen. Biblioteket inviterer også allmennheten innenfor Kunsthøgskolens porter.

– Grünerløkka får nå et fantastisk tilbud med både biblioteket her og biblioteket på Arkitektur- og designhøgskolen, som også er veldig godt. Alle kan sitte her, høre opptak og se på bøker. Vi har gode filmsamlinger, og tar sikte på å gjøre kinosalen tilgjengelig for et stort publikum. Her vil man sannsynligvis kunne booke tid, og vi regner med at det blir stor rift om ressursene.

Hjemlån er imidlertid reservert for skolens studenter. Utenforstående har mulighet til å bestille litteratur gjennom andre biblioteker.

Norges eldste kunstbok

Bibliotekssjefen lover å ta pulsen på brukerne når samlingene utvides. Det trengs stadig, ifølge sjefen sjøl. Scenekunstbiblioteket åpnet i 2003, og har foreløpig den minste boksamlingen, med rundt 10 000 trykk.

– Vi har en utfordring i å bygge opp en tilfredsstillende scenekunstsamling. Man sier gjerne at det tar ti til tjue år å bygge opp en god biblioteksamling, så her har vi litt å gå på. Et godt bibliotek trenger romslige budsjetter, og vi har vært fornøyd med rammene vi har hatt så langt. Vi klarer uansett alltid å bruke opp pengene på fornuftig vis, mener Ofteland.

Den største flyttebekymringen knytter seg til heisen på det gamle design- og kunstfagbiblioteket.

– Bokheisen er kjempegammel og vi håper for all del den ikke streiker når vi skal flytte de eldste magasinene, som blant annet inneholder Norges eldste undervisningsbok i kunst fra tidlig 1800-tall. Den er bitteliten og må skjermes godt for å ikke forsvinne for oss.