; "INGEN TING ER GRATIS: -- Vi kan ikke gi bort pensum, sier forlagssjef i Universitetsforlaget, Svein Skarheim. For at du kan kalle deg heldigital student, med alt pensum på et lesebrett er det mye som gjenstår.")
INGEN TING ER GRATIS: -- Vi kan ikke gi bort pensum, sier forlagssjef i Universitetsforlaget, Svein Skarheim. For at du kan kalle deg heldigital student, med alt pensum på et lesebrett er det mye som gjenstår.
Drømmen om e-pensum
Representerer iPad en revolusjon for elektroniske pensumbøker? Ja, mener teknologiekspert. Nei, mener forlagsbransjen selv.
; "FORLAGENE BREMSER: Per Kristian Bjørkeng mener forlagene bremser utviklingen av digitalt pensum.")
FORLAGENE BREMSER: Per Kristian Bjørkeng mener forlagene bremser utviklingen av digitalt pensum.
DIGITALT PENSUM: Den 27. januar i år gikk Apple-sjef Steve Jobs på scenen under en pressekonferanse i Yerba Buena Center for the Arts i San Francisco i USA. Med seg hadde han noe han kalte en iPad – en liten datamaskin som blant annet skal fungere like bra til å surfe på nettet som til å lese magasiner, aviser og ikke minst bøker. Flere har forsøkt seg på notatblokk-PC’er og lesebrett tidligere, slik som nettbokhandelen Amazon med lesebrettet Kindle. Men så er det heller ikke nyvinningene som er Jobs’ sterkeste side, men det å gjøre allerede eksisterende produkttyper bedre - slik han gjorde med laptopen, mp3-spilleren og mobiltelefonen.
– Vi skal stå på skuldrene til Kindle og gå litt lenger, sier Jobs fra scenen i San Francisco, og hevder selvsikkert at iPad er et fullverdig alternativ til bøker i papir.
Men hva får dette å si for lesehverdagen til studenter? Vil iPad gjøre at vi innen kort tid vil begynne å lese pensumbøker på en liten dataskjerm?
LES OGSÅ: Universitetsbiblioteket satser elektronisk
Må ha studielesebrett
Forlagssjef i Universitetsforlaget, Svein Skarheim, tror ikke det. Han mener at vi fortsatt mangler det optimale studielesebrettet.
– Jeg hadde håpet vi kunne snakke om et kommersielt gjennombrudd med iPad-en, men det blir nok ikke noe gjennombrudd før vi får et lesebrett laget for pensumlesning, sier Skarheim som selv har testet dingsen til tross for at den foreløpig kun er til salgs i USA.
Da Universitas intervjuet Skarheim i mai i fjor mente han at markedet ikke var modent til å ta imot e-boka helt ennå. Nå tror han imidlertid at vi er nærmere et kommersielt gjennombrudd for e-boken enn vi noen gang har vært.
– Vi har kommet lengre det siste året enn alle årene jeg har jobbet i forlagsbransjen. Bokbransjen, og dermed leseren, nyter godt av at de store it-selskapene konkurrerer knallhardt om å lage det beste lesebrettet. Om de klarer å frembringe et lesebrett som er laget for pensumlesning, så skal forlagene klare å fylle det med pensum, sier Skarheim.
LES OGSÅ: Alle vil ha lesebrett
Mener forlagene bremser utviklingen
– Problemet er ikke lenger at teknologien for å lese e-bøker ikke er god og brukervennlig nok. Problemet er at pensumlitteraturen ikke er tilgjengelig digitalt, og det er de norske forlagene som har bremset utviklingen, sier Per Kristian Bjørkeng.
Han har fulgt utviklingen av e-bøker tett de siste årene som kultur- og teknologijournalist i Aftenposten, og mener iPad-en fungerer bra nok til lesing av pensum.
– Det man venter på er en felles løsning for den norske bransjen, og det er bransjen selv som nå har utsatt den.
LES OGSÅ: Alt på ett brett – nesten
Sårbar litteratur
Skarheim i Universitetsforlaget mener også at et avtaleverk med forfatterne må være på plass før de gjør digitalt pensum tilgjengelig.
– Vi kan ikke gi bort digitalt pensum. Vi må sikre at forlaget får dekket sine kostnader og at forfatterne tjener penger på bøkene sine, sier Skarheim.
Administrerende direktør i Gyldendal Norsk Forlag Fredrik Nissen er enig og mener Åndsverkloven ikke har klare nok retningslinjer for kopiering.
– Digitalt pensum er ikke gratis. Noen må betale for det og det er stor risiko for piratkopiering. Åndsverkloven trekker ikke klare nok grenser for hvor mange og hvem du kan dele en digital fil med. I prinsippet kan digitale filer derfor innenfor lovens rammer deles med et stort antall «venner», sier Nissen.
Han mener dette gjør digital pensumlitteatur særlig sårbar for en delingskultur som vil gjøre det økonomisk vanskelig å utgi læremidler, enten det er i digital eller trykt form.
– En løsning som neppe vil være populær er å innføre tvangslisens, for eksempel en studieavgift på digitalt pensum, for å sikre at e-bøkene ikke blir offer for piratdistribusjon, sier Nissen.
Nordis TennesAndreas Nygjerd (foto)
Ketil Blom (foto)
Momsen hindrer utviklingen
– Problemet er at pensumlitteraturen ikke er tilgjengelig digitalt, og det er de norske forlagene som har bremset utviklingen. Per Kristian Bjørkeng, kultur- og teknologijournalist i Aftenposten.
Selv om e-bøkene foreløpig ikke har slått igjennom for fullt i Norge, er det annerledes i USA.
– Vi vet at det er et kommersielt gjennombrudd for e-bøker i USA. Litt under halvparten av alle bøker som blir solgt på Amazon er bøker til Kindle. Amazon har knekt koden i USA og laget et godt og brukervennlig lesebrett. Mye av grunnen til dette er nok at e-bøkene kostet rundt 60 prosent mindre enn en vanlig bok, sier Aftenposten-journalist Bjørkeng.
I forrige uke avslo regjeringspartiene høyresidens forslag om momsfritak på e-bøker. Det er allerede et slikt fritak for papir- og lydbøker. Finanspolitisk talskvinne i Venstre, Borghild Tenden, er skuffet over at regjeringspartiene sier nei til forslaget, og mener at de dermed legger hinder i veien for at pensumbøker skal gjøres tilgjengelig digitalt.
– Det gir ikke akkurat incentiver for at norske fagbøker tilrettelegges for digital utgivelse, noe som er uheldig både for lærebok- og lærebokprodusenter og studenter som ønsker å benytte seg av digitalt pensum.
Skarheim i Universitetsforlaget er enig.
– Det har skjedd oppløftende mye, men momsspørsmålet er fortsatt ikke avklart. Det er helt avgjørende for å få et norsk marked for e-boken.
Fakta
- De to mest populære lesebrettene er Kindle fra Amazon og iPad fra Apple. iPad kommer sannsynligvis til Norge i løpet av sommeren.
- Den grunnleggende forskjellen på en iPad og Kindle er skjermteknologien. iPadskjermen er som en dataskjerm. Kindle er mer som en bok, med elektronisk blekk uten egen lyskilde. Men det er lettere å bla fram og tilbake med en iPad.
- Kindle er kun åpen for e-bøker fra Amazon, mens iPad er åpen for e-bøker fra mange leverandører.
- En Kindle ligger på rundt 2000 kroner, mens en iPad trolig vil koste rundt 4000 kroner.
Kilde: Aftenposten
7 kommentarer
Bøker som skal brukes som pensum er ubrukelige hvis de har kopisperre. Hel poenget med en fagbok er å kunne kopier ut deler av boken for å sette det inne i egene notater. Hvis åndsverkloven lager problmer så bør læreboker finasiere på andre måter for eks ved at FN,staten eller likende betaler noen for å skrive en bok som deretter blir frigjort fra åndsverk sperrer.
Apple er eksperter i å lage sperrer og vet å ta seg betalt. Vi trenger ingen iPad, for vi har bærbare PC'er. Svært mye finnes å laste ned på internett helt gratis. Som knut J kommenterer er det viktig at bøkene ikke har kopisperre.
Jeg synes det er viktig at Norge følger denne utviklingen og ikke minst med i tiden. Pensum bør lett la seg gjøre å overføre til at det blir tilgjengelig digitalt. Det vil bli en sensasjon å slippe å bære, oppbevare, ikke ødelegge, forurense osv med disse tunge blekkene vi omgås hver dag. Selv er jeg student, jeg føler at jeg tar lettere til meg stoff via en skjerm enn i en tung bok. Momsen bør fjernes! Gleder meg til å kunne anvende dette i det daglige liv snart. Det er vel egentlig bare snakk om tid.
Lol? Korleis kan iPad vera populært som lesebrett i det heile teke? Sony Reader har truleg solgt mykje meir her i Europa enn aiPædd.
Dessutan har Sony Reader og Amazon Kindle mykje betre skjerm enn iPad. iPad har ein vanleg dataskjerm, som er vandskelege å lesa på, medan dei andre har sokalla digitalt papir-skjermar.
Alt for mykje Apple-runking i norske medier.
iPad og iPhone får vel snart obligatorisk NRK TV-lisens, 3 tusenlapper i årlig statlig avgift. Så da er vel en trykt bok heller å foretrekke.
@ Malin M: Jeg må si jeg er uenig med deg. Jeg ser store fordeler med papir som medium for kunnskap. Jeg printer ut stort sett alt av artikler jeg leser siden det er mer behagelig å lese av papir. En kan skrive på papiret, og notere i artiklen. Bøker er like så, jeg kopierer det jeg trenger slik at jeg kan bruke det som det passer meg.
Jeg gruer meg til den dagen det blir kvote på utskrifter her på gløs, slite med pc rundt overalt, batteritid, lite muligheter for notater, og mye andre problemer. Men det værste som kan skje er at Apple sine produkter blir standard. For hvor lite spesifikasjoner og mye brukersprerrer kan en egentlig ville ha? For meg er det en gåte at noen vil ha Iphone eller Ipad. Flash eller innhold som ikke er politisk korrekt nok for Apple er umulig uten jailbreaking av utstyret...
Grensen mellom moms og ikke-moms på e-bøker/digitale utgivelser går samme sted som grensen med/uten DRM går. Momsfrie e-bøker -- eller moms-likebehandling med analoge bøker -- forutsetter at e-bøkene er et produkt som selges til eie, slik som papirbøker, og ikke en tjeneste man leier. Dette poenget blir ofte oversett i debatten, men utdypes her: EFN: Ja til moms- og DRM-frie E-bøker! efn.no/moms-ogdrmfrieboker-pm2009.txt
iPad sperrer som kjent sine brukere inne bak DRM og produktlåsing, og er derfor uegnet for undervisning og pensumlitteratur. Og for det meste annet. Faktisk er iPad et gigantisk tilbakeskritt for borger- og forbrukerrettigheter:
iPad: Defekt design gir avmakt for kunder og brukere efn.no/ipad2010-pm.txt
Momsfritak krever DRM-fritak!
