Kunsttyveri på Blindern
Universitetet forvalter en av landets største kunstsamlinger, men sliter med å kombinere synlighet med sikkerhet.
SYNLIGE SKATTER: Tori Norheim Sandlie ved ISS ser på noe av det tyvene ikke tok med seg.
FOTO: Kristian Ridder-Nielsen
Rett før påske oppdaget de ansatte ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (ISS) at noe manglet på pauserommet på Harriet Holters hus. Borte var Nico Widerberg–litografiet som ble gitt instituttet i gave på 50–årsdagen. Forsvunnet var også et litografi av Else Hagen.
– Verkene hang i områder som er forbeholdt ansatte, men masterstudenter har også tilgang. Utenom arbeidstid må man ha adgangskort for å komme inn. Forholdet er politianmeldt, sier kontorsjef ved ISS, Tori Norheim Sandlie.
Hun vil ikke spekulere i hvem som står bak.
– Det kan være hvem som helst, men vi går ikke rundt og mistenker hverandre her på huset. Uvedkommende kan ha smettet inn når noen har gått ut, sier Sandlie som er lettet tyvene ikke tok mer enn de gjorde.
– Vi har mye kunst på veggene, og det ønsker vi å fortsette med. Kunst liver opp arbeidsplassen, så det er veldig leit at slike ting skjer, sier Norheim Sandlie.
Majorstuen politistasjon har nå ansvaret for etterforskningen av saken.
En sikkerhetsutfordring
Ulla Uberg, som siden i høst har hatt forvalteransvar for kunstsamlingen ved Universitetet i Oslo (UiO), mener tyveriet er sterkt beklagelig. Men i og med at verdien på litografiene er relativt lav, mener hun saken først og fremst aktualiserer utfordringene som ligger i å kombinere synlighet med sikkerhet.
– Vi gjennomfører nå en sikringsplan for kunst ved UiO, men det er vanskelig å sikre seg godt nok. Vi kan ikke installere alarmer overalt. Mindre verdifulle verk sikres med skruer i veggen, sier Uberg, som er opptatt av at kunsten skal være synlig.
– Den skal være der folk ferdes, noe som ofte står i motsetning til sikkerhet. Det tryggeste er å stue den vekk, men det er selvsagt utelukket.
Over 2.000 verk
UiO forvalter nemlig store kunstverdier. Nøyaktig hvor store er det ingen som vet, ettersom kunstdatabasen ikke har vært skikkelig oppdatert siden 1994. Først i høst ble det fart på registreringen igjen, da Universitetet gjorde ansvaret for kunsten til en fulltidsstilling.
– Sikringsarbeidet er viktig, men tar tid. Databasen inneholder i dag 1.100 objekter, men trolig omfatter samlingen over 2.000 kunstverk, fordelt på 100 bygninger, sier Uberg.
I sum er det snakk om kunstverdier til mange millioner. Flere verk er helt unike.
– Portrettsamlingen rager høyt. Den er blant Norges største, med innslag fra blant andre Christian Krohg og Erik Werenskiold. Og selvsagt skulpturen «Constructed Head» i Vilhlem Bjerknes hus. Den er laget av Naum Gabo, en av de viktigste innen konstruktivismen, og finnes bare i to eksemplarer i hele verden. Det andre hodet står på Tate Moderen i London, sier Uberg.
