FANTASIFULLE SJELER: Henrik Bering og Sigurd Øien har hendene fulle med brettspillfestival, romfartshelg og laiv i Hviterussland etter at de startet studentforening i vinter.
FANTASIFULLE SJELER: Henrik Bering og Sigurd Øien har hendene fulle med brettspillfestival, romfartshelg og laiv i Hviterussland etter at de startet studentforening i vinter.

Fantastisk foreningsvekst

Stadig flere gjør som fantasifantastene Henrik Bering og Sigurd Øien. I fjor var tre av fem UiO-studenter med i en studentforening.

STUDENTMILJØ: – Det er mye lettere enn man skulle tro å starte forening, sier leder i Fantasiforbundet Blindern, Henrik Bering.

Foreningen engasjerer studenter i «fantastisk kultur» som brettspill, rollespill og laiv, og er en av elleve nye studentforeninger ved Universitetet i Oslo (UiO) så langt i år. Ved Studentskipnaden i Oslo (SiO) har man sett en kraftig vekst av nye studentforeninger.

Skylder på Kvalitetsreformen

SiO registrerte 51 nye foreninger i 2009, og 48 året før. SiO jobbet disse årene med å få alle studentforeninger til å registrere seg, og regner med at rundt halvparten av foreningene var helt nye. Fra undersøkelser ved Det matematisk-naturvitenskaplige-, Det humanistiske- og Det samfunnsvitenskaplige fakultet fant SiO Studentliv ut at 3 000 arrangementer ble avholdt i regi av studentforeningene, og 60 prosent av studentene var medlem i en eller flere foreninger, mot 36 prosent i 1998.

Leder i SiO Studentliv Rolf Andersen er fornøyd med tallene som viser at Oslos studenter er stadig mer aktive i foreninger og studentsosiale arrangement.

– Når flere studenter møtes og trives utenom studietid, hindrer det frafall. Mange opparbeider også ferdigheter som er nyttige når man skal bruke faget sitt i framtida.

Han tror grunnene til de positive kurvene er sammensatt av både historiske og praktiske faktorer.

– Vi så et markert skille da Kvalitetsreformen ble innført. Når studentene blir tvunget til å bruke mer tid på campus, investerer de mer av fritida si her, og jeg tror studentene har skjønt at skal de få til et godt miljø, må man ta i et tak selv. I tillegg har forutsetningene for aktivitet blitt bedre, sier Andersen.

Skryt til Chateau Neuf

Andersen drar fram Chateau Neuf som et mønstereksempel, og mener at både Studentliv og lærestedene tar tilrettelegging av et godt studentmiljø mer på alvor enn tidligere.

– Universitetet og de andre lærestedene har brukt masse penger på å tilrettelegge lokaler, særlig studentkjellerne. Men det varierer nok mye fra fakultet til fakultet hvor mye hjelp og støtte foreningene får.

Bering og Øien fra Fantasiforbundet nevner imidlertid at de savner bedre tilgang på lokaler. De får stort sett låne møterom ved UiO gratis på hverdagene, men må betale i dyre dommer i helger og utenom åpningstider.

– Driftsstøtten er ikke stor, så det blir fort dyrt å leie. Vi er heldige som får benytte oss av Fantasiforbundet sentralt sine lokaler, men da blir jo tilhørigheten til universitetet mindre, sier sier Øien, som også er aktiv i Realistforeningen som for tida har hendene fulle med å arrangere fantastisk seilas og musikkfestival på seilskuta Christian Radich i sommer.

– Store fordeler

Sine Astad er leder i Studentforeningen for Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO) og observerer den samme trenden som ved UiO. De registrerte i våres 1 400 aktive studenter, mot 6-800 tidligere.

– Det er mange spennende verv og store fordeler ved å være aktiv. Man bygger opp et sosialt nettverk og lærer enormt mye. Mange treffer sin framtidige arbeidsgiver gjennom foreningsvirksomhet, sier Astad.

Studentene i Nydalen har sitt eget studenthus, SHNAS, hvor mange av aktivitetene finner sted. I tillegg er BI behjelpelige med lokaler.

– Vi har god kontakt med både SiO Studentliv og BI Studentvelferd, og har tilbud om kurs og pengestøtte fra begge steder, forteller Astad.