; "NYANSERT FORSAMLING:Fra venstre, frokostvert Bernt Hagtvet, og professorene Jon Martin Sundet, Dag O. Hessen og Inger Nordal i en debatt fri for radikale synspunkter.")
NYANSERT FORSAMLING:Fra venstre, frokostvert Bernt Hagtvet, og professorene Jon Martin Sundet, Dag O. Hessen og Inger Nordal i en debatt fri for radikale synspunkter.
– Overpolarisert Hjernevask-debatt
Har samfunnsforskere undervurdert biologisk innsikt når det gjelder å forstå og forklare menneskelig atferd eller er det oppkonstruert av Eia og kompani?
– Eia benytter seg av biologiske argumenter som ikke er holdbare når man kun utfører eksperimenter på dyr og ikke mennesker. Inger Nordal, biologiprofessor ved UiO
HJERNEVASK: Dette var temaet da et knippe av Norges fremste samfunnsforskere og biologer møttes til debatt under «Frokost med Bernt», torsdag i forrige uke. Temaet for møtet kommer i kjølvannet av Harald Eias «Hjernevask» som den siste måneden har satt norske akademikere i harnisk.
– Det er ingen tvil om at splittelsen mellom de to kulturene er like stor som på 1980-tallet, da temaet sist var i fokus, sier Dag O. Hessen, biologiprofessor ved UiO.
Han mener likevel at debatten rundt NRK-programmet er overpolarisert, og får støtte fra samtlige i debattpanelet.
Viktig med samarbeid
Paneldeltaker Gudmund Hernes, sosiologiprofessor ved Handelshøyskolen BI og forskningsstiftelsen FAFO, ble selv intervjuet av Eia i forbindelse med «Hjernevask». Han mener tverrfaglighet innen forskningen kan virke positivt.
– Man må følge med på andre fagfelt enn sitt eget. Samarbeid mellom biologer og sosiologer er viktig, da det er flytende grenser mellom hvordan arv og miljø påvirker oss.
Også biologiprofessor ved UiO Inger Nordal er enig med Hernes. Hun mener likevel at biologer må være forsiktige med å dra konklusjoner for menneskelig atferd basert på eksperimenter med bananfluer, planter og fugler, fordi man ikke fører biologiske eksperimenter på mennesker.
– Kan virkelig kjønnsforskjeller hos svart og hvit fluesnapper si noe om min rolle som kvinne i samfunnet? spør hun, og legger til:
– Når biologier begynner å nærme seg menneskestudier på samfunnsvitenskapelig nivå, har det historisk sett gått skrekkelig galt. Nordal viser til raseteorien som blant annet ble brukt som vitenskapelig forsvar for undertrykking, diskriminering og henretting av ulike folkegrupper på 1900-tallet.
– Misbruker biologien
Flere i panelet er kritiske til måten biologisk forskning anvendes av Eia og kompani.
– «Hjernevask» misbruker biologien ved at Eia benytter seg av biologiske argumenter som ikke er holdbare når man kun utfører eksperimenter på dyr og ikke mennesker, sier Nordal.
Hun får støtte av Hessen.
– Raseteorien er selvsagt lagt død i dag, men bruken av biologisk forskning innenfor samfunnsvitenskapen er likevel svært sensitiv. Eia skal være forsiktig med å komme med råd, sier Hessen.
Han er likevel glad for at temaet nå har kommet tilbake på dagsorden.
– Jeg har tro på en positiv effekt av Eia-debatten ogat det kan fremme samarbeidet mellom forskning på arv og miljø. Dette er et vesentlig tema jeg ønsker velkommen tilbake i fokus, sier Hessen.
Ingvild Jacobsen • Ketil Blom (foto)Fakta
- Gudmund Hernes, professor i sosiologi, Handelshøyskolen BI og forskningsstiftelsen Fafo.
- Marianne Nordli Hansen, professor i sosiologi ved UiO.
- Stein Bråten, Dr.philos. i psykologi og professor i sosiologi ved UiO.
- Dag O. Hessen, professor i biologi ved UiO.
- Inger Nordal, professor i biologi ved UiO.
- Jon Martin Sundet, professor i psykologi ved UiO.
- Akademisk frokostmøte på Universitetet i Oslo i regi av statsvitenskapsprofessor Bernt Hagtvet og stipendiat Anders Ravik Jupskås.
- Har som formål å styrke kontakten mellom politikere, myndigheter, forvaltningen, journalister, forfattere, næringslivet og akademia.
- Arrangeres hver torsdag.
En kommentar
Cellene i en biologisk kropp fungerer gjennom SELVORGANISERING og SOSIOLOGISK struktur som én organisme, men det kalles biologi! Dyr og planter fungerer gjennom SELVORGANISERING og SOSIOLOGISK struktur som organismer på jordens overflate, men det kalles økologi. Menneskesamfunn fungerer gjennom SELVORGANISERING og SOSIOLOGISK struktur som en organisme, men da kaller vi det samfunnsvitenskap. Når skal man slutte å leke seg med å sette navn på ting og heller studere fenomenene direkte! Vi må skrelle av alt som har med fagærgjerrighet og fagtilhørighet hvis vi skal ha sjans til å få glimt av virkeligheten.
