Oslo Student-TV kan godt bli en ny rekrutteringskanal for norsk TV-underholdning, men da må de spille kortene sine riktig.

2010-03-24

Oslostudentene har endelig fått det man har forsøkt å dra i gang i årevis – en helt egen TV-kanal, produsert for og av studenter. Tidligere forsøk har alle falt i fisk, men via internetts velsignelse har man endelig funnet et alternativ til de ubegripelige kostnadene tradisjonell TV fører med seg. Så hva betyr dette for produksjonen? Kan Oslo Student-TV (OSTV) revolusjonere måten vi sitter kaldsvettende foran skjermen og kaster bort livene våre? Sannsynligvis ikke, men det er utvilsomt håp i sikte for kanalen, om de unngår noen fallemmer her og der.

En grunn, deres største byrde og høyeste velsignelse, er at de slipper å tenke profitt. Dette fører med seg flere ting. På en side må 43 frivillige jobbe med et knøttlite budsjett, men det er i denne finansielle friheten, og begrensningen, mulighetene vil åpne seg. De slipper nemlig å forholde seg til de profitthungrige mørkefyrstene i TV-industrien. Overmennene som gir oss realityseriene, kokkelerende C-kjendiser, og ikke minst Jan Fredrik Karlsen.

I forbindelse med kanalens lanseringsfest for to uker siden sa grunnlegger og leder Siv Heimdal til Universitas at hun håper konseptet vil utvikle seg «fra en frisk bris til en orkan». Det er tydelig at hun ikke vil gjøre dette halvveis og la oss håpe hun får rett, for det ville vært en skam å se kanalen floppe. Det kan fort skje, med mindre de klarer å unngå fellene de allerede er i ferd med å gå i.

En titt på nettsiden og det er klart at det satses stort på stunt og skjult kamera-reportasjer. Foreløpig har de nektet Narvesen-kunder å kjøpe sigaretter, testet intimgrensene til intetanende musikkstudenter, og en slags urban tulleversjon av Discovery Channels’ «Survivorman» er rett rundt hjørnet. Det er påfunn som dette som kommer til å gjøre at kanalen ikke blir tatt seriøst, noe den er absolutt avhengig av for å lykkes. Hvis OSTV ender opp som en kanal bestående av en rekke fnisete stuntreportasjer frykter jeg publikum fort kan miste interessen i det lange løp. Det er veldig få, i alle fall i Norge, som får til gode stuntreportasjer. Denne sjangeren stiller krav til at den som lager reportasjen er langt mer enn gjennomsnittlig karismatisk og kan improvisere og være morsom der og da, noe svært få her til lands klarer. Når Morten Ramm er den flinkeste stuntreporteren i Norge sier det sitt: Nivået er ikke veldig høyt.

Men det er utvilsomt et stort potensial i OSTV. Nå har kanalen kun vært på eteren i noen uker, og historien har ofte vist de mest geniale prosjektene som noe vinglete i startfasen. Mockumentary-serien «Kunsten å tenke kollektivt» er et godt eksempel på den type nytenkning kanalen kommer til å trenge for å bli lagt merke til. Å skape gode konsepter i et format som OSTV kan garantert føre til mer enn bare oppmerksomhet fra studenter. Kanskje dette kunne fungert som en ny rekrutteringskanal etter at NRK la ned Ungdomsredaksjonen i 1999, mulig den mest idiotiske avgjørelsen noensinne gjort i kanalens historie. OSTV har nemlig som mål å være en ren underholdningskanal, til forskjell fra student-TV i Bergen og Trondheim, som også inkluderer sportsnyheter og andre «seriøse» programmer.

Det kan nok fort bli en utfordring for OSTV å beholde en behagelig balansegang i kanalen når alle medlemmer har som mål å jobbe med ren underholdning. Men hvem vet, kanskje kampen om oppmerksomhet kan mane frem noen ekstra gode konsepter.

For vi trenger virkelig en dugnad i den norske underholdningsbransjen. Mye begynner allerede å lukte mugg, og mye gammelt løv bør utvilsomt rakes opp og brennes. Det er nettopp derfor påfunn som OSTV er så viktige. I Bergen finner man flere eksempler på at jobb i student-tv kan lønne seg, der en rekke frivillige har gått rett til jobb i TV2 etter endt verv. På grunn av den elendige rekrutteringen og mangel på talent innen norsk TV, bør man regne med at bransjen kommer til å følge nøye med på hvordan dette konseptet utarter seg, og for å fange oppmerksomhet må OSTV sørge for at de blir møtt av originale, underholdende og ikke minst gjennomtenkte konsepter. Lykke til, men vær så snill, ikke kukk det opp!

Axel M.K. Hærland, journalist i Universitas