Fra student til forfatter

Etter fullført master- eller doktorgrad er det nok mange som snuser på muligheten til å utgi bok. Og umulig er det heller ikke.

– Vi som forlag er hele tiden interessert i å prøve noe nytt. Det er like spennende som å prøve den nye vinen, sier Per Ropstad, redaktør for avdelingen samfunnsvitenskap ved Universitetsforlaget.

Våren 2009 tikket det inn en godt gjennomtenkt idé i mailboksen hans. Den kom fra to ivrige masterstudenter.

– Det finnes ulike former for klasseforskning med variert perspektiv, men de er ikke samlet i en bok. Det var den boka vi ønsket å lage, sier nyutdannet sosiolog, Kenneth Dahlgren som sammen med Jørn Ljunggren, masterstudent i sosiologi, gir ut antologien Klassebilder – ulikhet og sosial mobilitet i Norge i slutten av mai.

Litterære snapshots

Høsten 2008 tok Ljunggren og Dahlgren initiativ til en konferanse om klassereise. Sammen med programutvalget for sosiologi, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO og Norsk sosiologforening, arrangerte de konferansen «Klasse og klassereise» på Litteraturhuset.

Det kom flere folk enn de hadde stoler til. Interessen for emnet var stor, samtidig som det manglet en bok som tok for seg bredden i forskningen på nettopp norsk klasseforskning. Universitetsforlaget falt pladask for ideen.

– En beslutning blir ikke bedre enn informasjonen den bygger på. De argumenterte godt for hvorfor boken var faglig viktig og hadde et marked, sier Ropstad, som har fulgt opp de to studentene underveis i prosessen.

Både professorer, stipendiater og forskere fra forskjellige utdannings- og forskningsinstitusjoner har bidratt i boken.

– Det kan være litt rart å skulle redigere dine egne professorer, men alle har vært veldig positive til boken, og det har vært en jobb som helt klart har gitt mersmak, sier Ljunggren.

Det er nå ett år siden boken ble offisielt antatt. Siden da har de, bortsett fra å jobbe med boken, begge arbeidet med sine masteroppgaver.

Doktorgrad på Gyldendal

Men hva skal egentlig til for å få publisere for et stort publikum?

– Boken må handle om noe som fenger allmennheten. Det finnes mye interessant, smal forskning, men det må i hvert fall være noe som du selv kunne tenkt å gi i julegave til noen, sier Bjørn Olav Jahr, redaktør for Gyldendal dokumentar.

I 2006 leverte Anette Storeide doktoravhandlingen om norske fangers fortellinger fra Sachsenhausen under andre verdenskrig ved UiO. Samtidig som hun arbeidet med avhandlingen var hun med på å gi ut boken Tidsvitner på Gyldendal Forlag. I etterkant av utgivelsen ble hun spurt av forlaget om hun ville skrive en ny bok. Det ville hun. Onsdag denne uken lanseres boken Arven etter Hitler. Tysklands oppgjør med naziregimet.

– Jeg hadde lyst til å vise at Tyskland faktisk har tatt et oppgjør med de mindre pene sidene ved tysk historie, og vise hvordan dette selvkritiske og smertefulle oppgjøret har foregått, sier Storeide på telefon fra Berlin hvor hun nå er med på å arrangere 65-årsmarkeringen i forbindelse med frigjøringen av konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.

– Noen kan vel oppfatte den som kontroversiell, fordi boken tar for seg et tema som mangler i debatten rundt andre verdenskrig, sier Storeide.

– Skriv så folk forstår

Jahr mener at forskere har en stor utfordring når det gjelder å formidle det de kan ut til et større publikum.

– Man tilegner seg vanvittig med kunnskap når man jobber med en doktorgrad. Utfordringen blir å formidle det. Det holder ikke å kjenne folk i bransjen, sier Gyldendal-redaktøren.

Han påpeker at problemet med akademikere er at de ofte skriver for hverandre, fremfor å forsøke å nå et publikum utenfor fagområdet.

– Man burde heller skrive slik at folk flest forstår. Det er viktig å kunne formidle kunnskapen man faktisk har, sier Jahr.

Tips til faglitteraturspirer

Hilde Gundersen er redaktør for fagområdet humaniora og samfunnsfag i Universitetsforlaget. Hun sier at de er ute etter bøker som dekker et hull i faglitteraturen. Samtidig mener hun at man tjener på å være ærlig på at man har flere følere ute.

– Om du sendte manuskript til flere forlag før, ble det sett på som det samme som når gutter ba om sjanse hos flere jenter, men i dag er det mer vanlig. De fleste forlag er ikke interessert i å kaste bort arbeid på en bok de ikke får publisere, sier Gundersen.

Noe Gundersen mener er sentralt for masterstudenter og stipendiater som ønsker å gi ut avhandlingene sine i bokform, er at man tar kontakt med forlaget før man leverer manuset.

– Ring før du sender manus til et forlag. Da er det større sjanse for at forlaget husker deg og de kan gi deg tips til prosjektbeskrivelsen. Det gjelder dessuten å være bevisst på hva slags bok du vil skrive, for å være sikker på at du og forlaget jobber mot samme mål, sier Gundersen.

Gyldendal-redaktør Jahr er enig med Gundersen, og påpeker samtidig at forfatteren hele tiden må være klar på hva det er han eller hun ønsker å få frem med boka.

– Tenk disposisjon tidlig, du må en skikkelig plan. Tenk over hva det er du ønsker å fortelle. Det høres enkelt ut, men viser seg faktisk ofte å ikke være det, sier Jahr.

...og slik blir DU forfatter: