Et sted midt mellom en rekke islamistprovokatører står kunstneren Svein Johan Reisang og snakker om respekt og inkludering. I utstillingen «Profeter» har han tegnet Muhammed uten ansikt.

2010-03-17

– Disse russiske damene er de eneste profetene jeg ikke setter spørsmålstegn ved. De er på en måte mine egne profeter, sier kunstneren Svein Johan Reisang.

Den tidligere studenten ved Universitetet i Oslo (UiO) sikter til tre bilder av de russiske journalistene Anna Politkovskaja og Natalya Estemirova, som begge ble drept av ukjente gjerningsmenn som en følge av sitt arbeid for fred og demokrati.

Reisang har stilt ut 26 profettegninger i Kunstnernes Hovedkammer (KHK) på Grønland, hvor kamerat og UiO-student Amir Torkamaipour har drevet kunstgalleri i farens tidligere plastposebutikk i snart ett år.

Hvert bilde er fulgt av en kort tekst, hvor Reisang reflekterer over profetens stilling, betydning og rettmessighet. Under det Picasso-inspirerte bildet av Don Quijote står det: «Hva er vestens vindmøller? Hvilke desillusjonerte kamper fører vi ikke mot illusjoner? Rir du også videre og lar logikkens grunnleggende regler gå ned bak solen?»

Ekte profeter eller falske retorikere?

Profettegningene omfatter alt fra Jesus til klovneportretter og Obama, til billedlige framstillinger av begrepene «ytring» og «likhet». Reisangs forståelse av «profet» omfatter åpenbart langt mer enn en religiøs budbringer.

– For meg representerer profeten en forestilling vi tror er fornuftig. Obama representerer en idé om at krig kan skape fred, og får Nobels fredspris for det. Men å drepe en fiende for fredens skyld løser ingen problemer, så Obamas profeti må være falsk, sier Reisang som har utstyrt Obama med den samme marionetteliknende armen som klovnene sine.

Spørsmålet er hvem som trekker i trådene bak Obama, mener Reisang. Han ble inspirert til å begynne å tegne mens han hoppet fra fag til fag ved Det humanistiske fakultet (HF) på Blindern.

– Jeg var på en forelesning om Cezanne i kunsthistorie og ble overbevist om at det foreleseren sa måtte være helt galt. Jeg tenkte at dette måtte jeg finne ut av selv. Så jeg begynte på tegneskole ved siden av studiene i medievitenskap. Det lot seg godt kombinere, for medievitenskapen bestod jo stort sett i å stikke opp på HF, prate litt og se en film, sier den nybakte kunstneren og ler.

Siden har det blitt illustrasjonsoppdrag for =Oslo og utstilling i korridoren under Jernbanetorget. I profetbildene har han brukt sprittusj og blekkfarge i flere lag. Det begynte med en «Guernica»-inspirert tegning av Don Quijote, og utviklet seg til en omfattende problematisering av vår tids idoler.

Uproblematisk Muhammed-portrett

I en liten ramme er profeten Muhammed avbildet. Opp av klesdrakten kommer ordene «Fred være med ham» i arabiske tegn – de ordene en skal si når en nevner profetens navn.

Den danske tegneren Kurt Westergaard lever i skjul grunnet frykt for represalier etter at hans portrett av Muhammed med en bombe i turbanen ble trykket i Jyllands-Posten i 2005. Norske flagg ble senere brent i Palestina og Iran etter at den kristen-konservative avisa Magazinet og flere andre norske aviser publiserte bildene. Tidligere denne måneden ble en amerikansk kvinne kjent som «Jihad Jane» arrestert, mistenkt for å ha forsøkt å drepe den svenske tegneren Lars Vilks, som har fått sine Muhammed-portretter trykket i svenske medier.

Her hjemme har drosjesjåførene for ikke mange uker siden avblåst streiken mot Dagbladets trykking av Muhammed avbildet som en gris. Likevel frykter ikke Reisang reaksjoner på tegningen sin.

– Islam forbyr å avbilde Muhammeds ansikt, og jeg respekterer religionens grenser, sier tegneren, som uttrykker forrakt for nevnte tegneres og mediers spottende avbildninger.

– Her står man på hver sin side og kaster stein på hverandre. Måten ytringsfrihetens forkjempere fører kampen på blir helt ulogisk, sier Reisang.

Han mener at dersom en skal få noen til å forstå en verdi som ytringsfrihet, må de føle tilhørighet til samfunnet.

– Muslimer i Norge er en utsatt minoritet, og når man i tillegg gjør narr av profeten i norske medier, kunne man ikke hatt et dårligere utgangspunkt for integrering.

Eksistensialisme

Reisangs profeter stilles ut fram til 28. mars. Innen den tid håper kunstneren han har fått noen og enhver til å tvile på om det var riktig å avbilde Muhammed som en gris på grunn av en link på politiets hjemmeside.

– Hvis jeg får minst én person til å tenke gjennom sine oppfatninger, enten det handler om rusmisbrukere eller ytringsfrihet, er jeg fornøyd, sier kunstneren.

Og noe har visst Reisang fått med seg fra sine ufullendte studier på Blindern. For til syvende og sist er det en kjent og kjær filosofisk retning fra ex.phil-pensum som binder bildenes varierte temaer sammen:

– Temaene er kanskje forkledd i politisk drakt, men for meg handler det egentlig bare om eksistensialisme.

Eir Torvik • Martin A. Dahl (Foto)