– Vil føre til et dårligere forhold mellom student og foreleser, mener han.

2010-03-17 In English

– Hvis undervisning i hovedsak går ut på å få en serie setninger over til tilhørerne, ville det enkleste være å kutte ut forelesningen, legge ut en tekst på nettet i nedlastbar form og med mulighet for å få den lest opp av datamaskinen, sier Per Ariansen, førstelektor i filosofi ved Universitetet i Oslo (UiO).

Ariansen har aldri podcastet forelesningene sine, og mener at noe av sjarmen ved å oppleve en forelesning forsvinner idet lyd- eller videofiler legges ut på nett.

– Kan ha hørt spøkene før

I Universitas i august i fjor etterlyste Studentparlamentets leder Mari Helén Varøy opptak av forelesninger på nett. Podcasting har foregått i flere år ved de største universitetene i USA. Ved UiO er det fortsatt flere som ikke vil podcaste forelesningene sine. Frykten er at studentene vil droppe forelesningen, og at interaksjonen mellom foreleser og student vil endres.

– Pedagogiske cliffhangers og en og annen spøk gjør at det ikke er særlig inspirerende hvis man vet at tilhørerne kan ha hørt det før, om de har hørt igjennom forrige semesters podcast. Også for tilhørerne forsvinner nerven i forelesningen hvis alle poenger er kjent på forhånd. Dette er grunnen til at jeg ikke legger ut eventuelle overheads forut for undervisningen, sier Ariansen.

Positive studenter

Programutvalget ved sosiologi utførte i fjor vår en undersøkelse på emnet Moderne sosiologisk teori, der forelesningene ble podcastet. 81 prosent av studentene som besvarte undersøkelsen sa at de aldri vurderte å droppe en forelesning selv om de kunne høre den på lydopptak senere. 17 prosent svarte imidlertid at de hadde vurdert å droppe forelesning. Gunnar Aakvaag er foreleser i emnet og har stort sett positive erfaringer med podcasting. Han kommer derfor til å fortsette med å legge ut forelesninger på nett.

– Det som var min største bekymring – at færre studenter skulle møte opp på forelesningene – har ikke inntruffet. Studentene selv er også veldig positive til podcasting, noe som har vært utslagsgivende. Med unntak av en viss bekymring for at kontekstavhengige morsomheter og uheldige formuleringer blir bevart for ettertiden og skal komme på avveie, opplever jeg ikke podcasting som begrensende for min undervisning.

Aakvaag forteller at podcastingen ikke medbringer ekstraarbeid.

– Det tar to minutter å hente utstyret hos IT-ansvarlige, ett minutt å rigge til utstyret før forelesning, og femten minutter å legge ut filene på Fronter etter forelesningen. Man kan gjerne være kritisk til å podcaste forelesninger, men spesielt mye praktisk merarbeid har det ikke medført. I alle fall ikke for meg.

Evig liv?

Han får støtte fra Knut Hermundstad Aukrust, professor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk.

– Det er helt topp med podcast. For min egen del synes jeg at jeg bare snøvler i vei, men hvis det kan tjene kunnskapsutvikling og utbredelse av det gode budskap får vi være fornøyde, sier Aukrust, som podcastet forelesningene sine høsten 2009.

UiO-prosjektet Læring rett i lomma omfatter pedagogiske, tekniske, juridiske, organisatoriske og kulturelle forhold tilknyttet podcasting. Ifølge prosjektleder Bent Kure, er målet at forelesningen fortsatt skal leve og være tilgjengelig for alle etter at den er ferdig.

– Podcast gir muligheter for repetisjon, og kan fungere som hjelpemiddel for de som ikke har norsk som morsmål, de som har dysleksi, folk som lærer mer ved å høre enn å lese, og de med nedsatt hørsel. Noen har angst for store folkemengder, og kvier seg for å dra på forelesning med flere hundre folk, sier Kure.

– Uten podcast er forelesningen «død» i det øyeblikket en foreleser sier «Det var det, takk for i dag». Den er borte vekk. De som vil repetere eller var fraværende, har ikke muligheten til å høre den etterpå. Derfor ønsker vi å forevige forelesningen, sier han.

Melike Leblebicioğlu • Ketil Blom (foto)