HVEM ER ERNEST: Pål Bang-Hansen sammen med en spent teatersjef og regissør Peter Lunga, rett før premieren på «Hvem er Ernest».

Nasjonalheltenes fødeplass

Ibsen, Bjørnson, Wergeland og klassekamp. Oslos studentteater feiret forrige helg 175 år med viktig norsk teaterhistorie – og mye moro.

Publisert Sist oppdatert
DEN HVIDE KNAP: -- Denne skal jeg ha på meg hver dag på «Supern», utbrøt Pål Bang-Hansen da han fikk ordenen «Den hvide knap» under feiringen av 175-års jubileet til Teater Neuf.
REVYFORFATTERE FRA 1909: Fra venstre: Vilhelm Morgenstierne, Emil Smith, Adam Hiorth, Leif Rode, Jacob Dybwad og Alex Brinchmann. (Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
EVENTYR: Kongen og den gifteklare prinsessen i Soria Moria slott, fra revyen Maxis i 1909. (Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
(Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
REVY: Konstabelen og Fanden fra revyen Maxis i 1909. (Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
STORTINGSPARODI: Karakteren «Kranglevik» på Stortinget, fra revyen Maxis i 1909. (Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
(Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
HYBELVERTINNE: Sven Rasks som hybelvertinne i revyen Maxis i 1909. (Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
NEGER MED SKOKREM: Karakteren «Neger Hansen» ble sminket med skokrem. (Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
HOVEDPERSON: Sven Rask var hovedpersonen i revyen Maxis fra 1909. (Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
KREATIVE ROLLENAVN: Massiva Trillerini, troldelig hofoperasangerind var navnet på denne karakteren fra revyen Maxis i 1909. (Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
PRINSESSE NORDLYS: Prisesse Nordlys lar seg sjarmere av Negeren Hansen og polfareren Peary i revyen Maxis fra 1909. (Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
KVINNELIGE PROFESSORER: Fru professor-fanejunker i rosemaling og kulturhistorie Sterky, med mann, ankommer fra framtidens universitetet. – I revyens handling gjorde de et hopp til fremtiden, 1935, der til og med kvinner kunne være professorer, sier Peter Lunga. (Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
DANSENDE ALFER: Menn i kvinnerollene på begynnelsen av 1909. – I revyens handling gjorde de et hopp til fremtiden, 1935, der til og med kvinner kunne være professorer, sier Peter Lunga. (Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
GJØR SOM DU FÅR BESKJED OM: Maxis! er en gammel tysk dressurkommando og betyr «gjør som du får beskjed om». Fra venstre: Ragnar Hanneborg, Ragnar Ullmann, Tor Knudsen og Gunnar Hagen. (Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
FANTASIENS GUDINNE: En førførerisk wienervals fra revyen Maxis i 1909.(Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
TYRIHANS: Eventyrfiguren Tyrihans i revyen Maxis fra 1909. (Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
KONSERVATIVE: Slik ble de konservativet fremstillt i revyen Maxis i 1909. (Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
«FRAMTIDAS MÅLMANN»: Slik så de for seg mannen som utrykker seg på framtidsmål, som kun består av uartikulert grynting. (Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
TYRIHANS: Eventyrfiguren Tyrihans i revyen Maxis fra 1909. (Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
TYRIHANS: Eventyrfiguren Tyrihans i revyen Maxis fra 1909. (Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
(Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
TYRIHANS: Eventyrfiguren Tyrihans i revyen Maxis fra 1909. (Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
TYRIHANS: Eventyrfiguren Tyrihans i revyen Maxis fra 1909. (Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
VETERAN: Barthold Halle overvar premieren på «Hvem er Ernest». Han mottok ordenen «Den hvide knap» i 1954.
GOD MOTTAKELSE I DANMARK: --Da jeg var instruktør for forestillingen Sofolkes og kong Odipus, jobbet jeg med en veldig entusiastisk gjeng. Det var veldig artig og vi tok med forestillingen til København, der den fikk en veldig flott mottakelse, sier Barthold Halle.
TYRIHANS: Eventyrfiguren Tyrihans i revyen Maxis fra 1909. (Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
TYRIHANS: Eventyrfiguren Tyrihans i revyen Maxis fra 1909. (Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
AD UNDAS: Mentz Schulerud bærer det første skiltet når studentene reklamerer for revyen Ad Undas på Karl Johan i 1946.
(Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
GOD MOTTAKELSE I DANMARK: --Da jeg var instruktør for forestillingen Sofolkes og kong Odipus, jobbet jeg med en veldig entusiastisk gjeng. Det var veldig artig og vi tok med forestillingen til København, der den fikk en veldig flott mottakelse, sier Barthold Halle.
TYRIHANS: Eventyrfiguren Tyrihans i revyen Maxis fra 1909. (Foto: Eivind Enger/Universitetshistorisk fotobase)
GOD MOTTAKELSE I DANMARK: --Da jeg var instruktør for forestillingen Sofolkes og kong Odipus, jobbet jeg med en veldig entusiastisk gjeng. Det var veldig artig og vi tok med forestillingen til København, der den fikk en veldig flott mottakelse, sier Barthold Halle.

*Studentteateret i Oslo:*

  • Hadde første oppsetting 2. mars 1835
  • Er Norges største og eldste studentteater.
  • Feirer 175årsjubileum i år med teaterfestival og en rekke teateroppsetninger.
  • Teatersjef 2010:Peter Lunga.
  • Holder til på Studentersamfundets hus – Chateau Neuf
  • Kjente medlemmer: Henrik Wergeland, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alf Prøysen, Pål Bang-Hansen, Johan Peter Wessel.
  • Kjente oppsetninger: Ibsens «Vildanden», Wergelands «Stockholmsfareren» og Wessels komedie «Kjærlighet uden strømper» hadde premiere bare en måned etter åpningen i 1835.
  • «Hvem er Ernest?» settes opp på Teater Neuf i disse dager, og hadde premiere fredag 5. mars.

– Studentteateret og Studentersamfundet var et utmerket debattforum før TV’en kom og ødela, sier Pål Bang-Hansen fra første rad i Storsalen på Chateau Neuf.

Han var en av de mange kjente veteranene som sammen med unge teaterspirer fredag i forrige uke var samlet for premiere på «Hvem er Ernest» av Oscar Wilde. For nesten nøyaktig 175 år siden hadde stykket «Skuespilleren mod sin vilje» premiere på Studentersamfundets Theater. Lite visste studentteaterets første teaterdireksjon at det nystartede teateret for Oslos studenter skulle holde virksomheten gående i uoverskuelig framtid.

– En fødselshjelper

Nåværende teatersjef Peter Lunga legger ikke skjul på at han har en smule prestasjonsangst, når det gjelder å være teatersjef for et så tradisjonsrikt teater.

– Historien viser at veldig mange av de som har vært aktive i Studentteateret har blitt store kulturpersonligheter i ettertiden, så jeg føler meg litt som en dverg på kjempers skuldre.

Peter Lunga, nåværende sjef for Teater Neuf

– Historien viser at veldig mange av de som har vært aktive i Studentteateret har blitt store kulturpersonligheter i ettertiden, så jeg føler meg litt som en dverg på kjempers skuldre. Vi har en hypotese om at vi funger som en slags fødselshjelper for folk som vil ut i det profesjonelle teatermiljøet, sier Lunga.

Samtidig mener Lunga at det er viktig å påpeke at studentteateret ikke bare er for folk som vil ut i det profesjonelle kulturlivet.

– Det viktigste av alt er jo at vi er et tilbud for alle som synes det er gøy å drive med teater, enten de drømmer om en karriere innen teater, eller de bare synes det er gøy å stå på scenen eller drive med lyd, lys og scenografi. Den rene teatergleden er det viktigste.

Radikal teaterscene

NYERE TIDER: Henrik Thodesen, nå kjent som moromann i «Torsdag kveld fra Nydalen» på TV 2, var aktiv i studentteateret mens han studerte. (Foto: Teater Neuf)
UTVEKSLINGSTRADISJON: 175-års jubileet markeres med en tradisjonell teaterfestival med utveksling fra Bergen og Trondheim. Denne tradisjonen startet da revyen «Maxis» dro på turne til Trondheim i 1909. (Foto: Teater Neuf)
MENN I DAMEROLLENE: Det var flest menn som sto på scenen i studentteateret på begynnelsen av 1900-tallet. (Foto: Teater Neuf)

Teater Neuf fokuserer i dag hovedsakelig på at det skal være gøy å holde på med teater. Men da teateret startet opp var Studentersamfundet i hovedstaden langt mer radikale og hadde en markant rolle innen samfunnsdebatten.

– Henrik Wergelands «Stockholmsfareren» kritiserte den norske unionen med Sverige, og ble sterkt kritisert av kongen og statsministeren. Da Wergeland ville sette opp «Stockholmsfareren 2» sa Studentersamfundet nei, noe som resulterte i at Wergeland meldte seg ut i protest, forteller Lunga.

På midten av 1800-tallet var også nasjonalsangforfatteren Bjørnstjerne Bjørnson en sentral person i teateret.

– Han var en kontroversiell type som hadde sterke meninger om mangt og mye. Han ble valgt inn i teaterdireksjonen og var en av lederne, men det var flere av prosjektene hans som ikke ble gjennomført. Dette endte i voldsomme protester fra Bjørnsons side. Han ble ikke anerkjent av studentteateret før etter at han ble kjent, og da ga de han ordenen «Den hvide knap» i 1902, sier Lunga.

Også Henrik Ibsen var aktiv i studentteateret da han studerte og hans nasjonalromantiske «Gildet på Solhaug» ble latterliggjort i Olaf Skavlans «Gildet på Mærrahaug» i 1858. Og da Ibsen i 1884 skrev stykket «Vildanden» ble urpremieren lagt til studentteaterets scene.

Prøysen-debut

VETERAN: Barthold Halle overvar premieren på «Hvem er Ernest». Han mottok ordenen «Den hvide knap» i 1954.

Stort rom for eksperimentering ved Studentteateret gjorde at nå pensjonerte Barthold Halle utviklet erfaring som han fikk god bruk for videre i sin profesjonelle karriere som instruktør ved blant annet Riksteateret og Nationaltheateret.

– Revyene hadde litt tilbakeskuende krigsnostalgi og vennlig politisk satire. Alf Prøysen skrev selv en god vise om Trygve Lie, med strofen:«Jeg er en liten Oslogutt fra Grorud» og Mentz hadde noen vennlige spark mot de gamle nasjonale krigsmotstanderne som for eksempel Øverland, forteller Halle nostalgisk.

I 1946 ble det satt opp revy med Halle som instruktør og Alf Prøysen på scenen. Revyen «Ad Undas» var det første Studentteateret gjorde etter krigen.

– Jeg jobbet sammen med Mentz Schulerud, nå kjent som skribent, Jens Stoltenbergs svigerfar og Anne Cath. Vestlys bror. Dette var revyen der Alf Prøysen fikk sin sceniske debut. Han opptrådte i studentteateret rett før han hadde sitt gjennombrudd som viseforfatter. Året etterpå ga han ut en visebok som solgte noe grassalt, sier Halle.

– Fra Broadway til Hollywood

«Tre nøtter til Askepott»-stemmen Knut Risan var i sin tid en del av et svært aktivt miljø på teateret fram til han kom inn på Statens Teaterhøgskole i 1953.

– Det var god stemning. Jeg husker det som en morsom tid med et veldig samhold mellom oss som jobbet der, forteller Risan.

Men det var ikke bare spøk og moro. Rett før radikaliseringen på 60-tallet var Pål Bang-Hansen teatersjef. Han forteller om studentteateret som et stort skritt på vei inn i den «ekte» teaterverdenen.

FØRSTE RAD: --Studentteateret hadde en enorm betydning for meg og det var det eneste som var viktig her i livet. Det tok meg fra Broadway til Hollywood, sier Bang-Hansen, som sitter på første rad på «Hvem er Ernest» prmeieren.

– Studentteateret hadde en enorm betydning for meg og det var det eneste som var viktig her i livet. Det tok meg fra Broadway til Hollywood, sier Bang-Hansen.

Men i Bang-Hansens tid var ikke tilholdsstedet til de unge teaterspirene på Chateau Neuf slik som idag.

– Den gangen holdt vi til i Dovrehallen og dette var før «de dumme røde» kom og tok over. Vi hadde nachspiel som holdt på til søndag morgen. Noen drakk pils, det må jeg innrømme, sier Bang-Hansen, som mener at studentteatret hadde mye å si for hvordan karrieren hans utviklet seg.

I klassekampens tjeneste

På slutten av 1960-tallet tok de klassiske stykkene mer plass enn tidligere, samtidig som teateret fortsatte med sine populære studentrevyer. Men studentteateret ble stadig mer politisert ved overgangen til 70-tallet.

– Dere kan ikke forestille dere hvor polarisert det var, sier Marianne Krogness, også kjent som Sandra Salamander i Pelle Parafins Bøljeband i NRK.

Studentteateret stilte seg i klassekampens tjeneste og teaterstyret erklærte sin støtte til Rød Fronts politiske plattform. På høyresida hadde man Det Konservative Studentersamfund (DKSS).

– Jeg husker DKSS hadde en veldig kjekk og omgjengelig formann som vi parodierte i en av våre revyer. Da han gikk bort for å gratulere, gav skuespilleren ham en kald skulder. Det er nesten så jeg blir rød i kinnene av å tenke på det i dag, forteller Krogness.

Etter hvert ble politikken på Chateau Neuf likevel for mye selv for sosialistene. Gruppa rundt Marianne Krogness og Liv Aakvik brøt ut og dannet Tramteatret i 1977, da AKP (m-l) stod på sitt sterkeste. De fikk en pangstart med oppsetningen «Deep Sea Thriller», om Nordsjødykkernes farlige arbeidsforhold.

– Vi bygget en ganske realistisk kopi av et oljetårn på rekordtid. Midt under forestillingen veltet fosforbegeret vi hadde stående på bakrommet. Fosfor er brennbart i luft, så Arne Garvang som stod foran på scenen med gitaren løp ut og fikk så vidt avverget katastrofen, ler Krogness.

Powered by Labrador CMS