Annonse

annonser i Universitas

KUN FOR DE ELDRE?: Lunsj med kultur er mest populært blant de eldre. Universitetets nye kulturkonsulent, Gjøril Songvoll (t.v.), vil gjøre arrangementet mer populært blant studentene. Her er hun i samtale med tidligere ansvarlig for Lunsj med kultur, Grete Starheim.

Vil lokke studentene
til Lunsj med kultur

UiOs konsertserie har vært svært populær blant pensjonister. Nå vil de også trekke studenter.

KONSERT: – Lunsj med kultur skal jo ikke konkurrere med Øyafestivalen, men det er viktig for meg å komme i dialog med studentene for å få vite hva som får studenter til å bruke lunsjpausen sin på en fredag for å oppleve kultur, sier Gjøril Songvoll.

Hun starter i neste måned i den nyopprettede stillingen som kulturkonsulent ved Universitetet i Oslo (UiO), og får dermed blant annet hovedansvaret for konsertserien Lunsj med kultur som holdes på Universitetsbiblioteket (UB) på fredager.

Appellerer ikke En spørreundersøkelse i fjor vår viste at de fleste deltakende på konsertene er de på 66 år og over. Av totalt 168 spurte var 51 av de besøkende studenter. Likevel er det ikke tvil om at publikumspotensialet er enormt, i og med at universitetet har nærmere 28 000 studenter.

Lunsj med kultur har tidligere bestått av en overvekt av klassiske musikere.
Ifølge Grete Starheim, som tidligere var ansvarlig for programmet, har dette vært en bevisst strategi.

– Ren populærunderholdning har jeg skydd. Det får man i massevis andre steds fra. Det veldig banale, mainstreamartister som for eksempel Hanne Krogh, har jeg unngått både fordi de koster mer og fordi man kan oppleve det andre steder, sier Starheim.

Hun tror Songvoll kan bidra til å gjøre arrangementene mer ungdommelige.

– Jeg mener universitetet skal fronte kvalitet. Jeg prøvde også å få lokket hit Karpe Diem en gang. De var interesserte men kunne ikke stille på grunn av at det manglet utstyr.

Studentband på UB?

Songvoll sier at også hun vil hente inn klassiske musikere til arrangementene, men at hun også er åpen for andre sjangre.

– Klassiske musikere har en tøffere hverdag fordi det er få som arrangerer klassiske konserter, og de er dermed mye lettere å få tak i. Jeg vil fremdeles fronte klassisk, men jeg vil også introdusere ny talenter i andre sjangre. Det hadde vært kult om fremtidens store musikere og kunstnere opptrer på UB, sier Songvoll, som selv er utdannet operasanger.

Hun utelukker ikke at studentene selv kan stå for underholdningen i fremtiden.

– Finnes det gode studentband er det ingenting i veien for at man kan få mulighet til å opptre på Lunsj med kultur, sier Songvoll.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kultur

Med livet som innsats

Talentfulle musikere har ingen tid å miste. Barrat Due musikkinstitutt tar inn elever før de lærer å gå.

Flere liker ex.phil.

Langt flere studenter er fornøyde med ex.phil enn antatt. Nå vil Studentparlamentet ved UiO revurdere vedtaket om å fjerne bokstavkarakterene.

Hipp som app

Fra enkel mobilfikling til avansert design – nå skal apputvikling inn i høyere utdanning.

Kutter utveksling til Syria

Den arabiske våren har gjort det vanskelig for UiO å sende arabiskstudenter til Midtøsten. Studentene har nå kun Egypt igjen å reise til.

– Et utdanningsromantisk eventyr

Det koster å være fag

Kvitt eller dobbelt

Diplomprosjektene ved Arkitektur- og designhøgskolen er solide visittkort til fremtidige arbeidsgivere. Med mindre du stryker.

Manndom på prøve

Charlotte Ruud Granum måtte tåle mye kjeft før hun fant prostituerte menn som ville snakke om virket sitt.

Filosofien som forsvant

På fredag feires hele Norges Arne Næss’ 100-års-jubileum i Universitetets aula. Men hvor stor betydning har filosofien hans egentlig hatt?

Brutale sannheter

Robin Håset Drager ville ta et oppgjør med det han mente var ensidig voldtektsjournalistikk. Han påviste at norske aviser fokuserer mye mer på etnisk bakgrunn enn tidligere.

Historisk brobygging

Hva kan nevrologi og evolusjonslære bidra med i historiefaget? Ikke så rent lite, skal vi tro Harvard-professor Daniel Smail.


Flere saker fra kultur »

Annonse

Kjøp bok

Eks: «Rørlegger» Mer info
Brilleland, 15% studentrabatt