– Det humanistiske fakultet ved UiO lider av en inngrodd ukultur, mener Universitas’ kommentator.

2010-02-10

Smarte studenter flykter til USA, nedprioritering og dårlig finansiering. Humanistene syter, humanistene er de store taperne på arbeidsmarkedet og professorer får sparken. Dette er blant sakene Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo (UiO) har fått medieoppslag om det siste året. De mange negative oppslagene kan vitne om alvorlig sykdom innad på universitetets største fakultet. Men hva er diagnosen? Hva feiler det egentlig HF?

Det er et velkjent problem at elever som er smartere enn gjennomsnittet ikke får god nok oppfølgning på barneskolen. Når det gjelder UiO, skulle man tro at forholdene var bedre. 29. januar skrev Aftenposten om en lingvistikkstudent som flyktet fra Blindern på grunn av manglende intellektuell utfordring ved UiO. Og rektor ved UiO Ole Petter Ottersen svarer på kritikken ved å lire av seg at «vi kan ikke på død og liv holde på alle talenter.» Vi snakker om en ung student som har interesse for lingvistikk, og det er det ikke spesielt mange av her i landet. Antallet studenter på lingvistikk tilknyttet HF har gått drastisk ned de siste årene. Det er nok ikke fare for at HF kommer til å flomme over av unge lingvistikktalenter med det første. I disse dager arbeider ledelsen ved UiO med den nye strategiske planen som skal gjøre UiO til et «fremragende europeisk forskningsuniversitet». Det ser ut til at det er en lang og kronglete vei om de ikke skal forsøke å holde på talentene.

Veien fra lesesalen til arbeidslivet kan være både lang og kinkig, og humanistene blir gang på gang kåret til de store taperne på jobbmarkedet. Fram til våren 2009 eksisterte det et emne som het humanistisk prosjektsemester. Det er et «arbeidslivsrettet prosjektstudium» hvor studentene skal utføre en oppgave for en ekstern arbeidsgiver. Nå er dette emnet nedlagt på grunn av manglende søkere. Er ikke studenter ved HF interessert i å bruke teorien i praksis, eller er det manglende satsning og markedsføring fra fakultetets side? Det er nok en salig blanding av manglende bevisstgjøring blant studenter og manglende fokusering blant fakultetsledelsen. Ja, vi har Arbeidslivsdagen og Karrieresenteret, men humanioras rolle i samfunnet, og samfunnets rolle i humaniora er som olje i vann.

Det handler ikke om å på død og liv holde på unge talenter til fingrene blir blå og faller av. Det handler om å være et fakultet som stiller seg positivt til studenter som faktisk frivillig skiller seg ut. Det handler om å markedsføre seg på en måte som får studenter og ansatte til å få en oppfastning om at de er tilknyttet et fakultet som faktisk betyr noe for samfunnet. Et fakultet som har en sentral rolle i forskningsdebatten. Istedenfor er HF et fakultet med professorer som ikke tåler at studenter er flinkere enn dem, og som fryser ut de som faktisk tør å motsi seg ledelsen. Det virker som det er en holdning til humaniora som ligger dypt i veggene på HF, år etter år tapetsert over med nye forskningspapirer. Både fakultetsledelsen, instituttene og de vitenskapelige ansatte må dra opp persienne og se verden utenfor.

Holdningen til humaniora som vitenskapelig disiplin og nytteverdi, må forsterkes. HF lider av en inngrodd ukultur, som fører til at HF blir et innesluttet fakultet, der det eneste som kommer ut er klaging over for lite penger. Det må rett og slett en omstilling i synet de fleste har om humaniora som vitenskap, en vitenskap de fleste ikke helt hva vi skal med. Det er ikke tvil om at humaniora burde ha en viktig rolle i den offentlige debatten, men er studenter og professorer klar over denne? Denne omstillingen er det sterkt behov for. En omstilling som omfatter alle ledd, fra studentene på lesesalen til fakultetsledelsen.

Nordis Tennes, journalist i Universitas