Superheltstudier innføres på Blindern, og universitetet går ad undas i Jan Grues noveller.

2010-02-10

– Forgreningene og filtrene man tilegner seg i akademia gir grunnlag for en bestemt måte å se verden på. Jeg forsøker å leke litt med det perspektivet, som jo ofte gir et litt fordreid bilde av saker og ting, sier Jan Grue, doktorgradsstipendiat i språkvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

Grue debuterte i forrige uke med novellesamlingen Alt under kontroll på Gyldendal forlag. Det akademiske livet og Blindern står sentralt i boka, noe som kanskje ikke er så rart i og med at Grue har studert ved universitetet i snart ti år. Novellene handler blant annet om bevissthetsfilosofi, boktitlenes makt over sinnene og forholdet mellom teknologi og menneskelighet. Og superhelter i akademia.

Blindern-bok

– Boken er såpass fersk at jeg bare har fått én anmeldelse så langt, og det var i Stavanger Aftenblad. De skrev at det var «akademiske noveller», med Blindern som hovedmarked. De er kanskje inne på noe, men jeg vet ikke hva de legger i uttrykket «akademisk novelle». Kanskje jeg har funnet opp en ny sjanger? Det hadde jo vært fint, sier Grue.

Forfatteren har vært Blindern-student i mange år, og har vært på utveksling i Amsterdam, på samme måte som de navnløse hovedpersonene i et par av novellene i boka. Grue er likevel klar på at historiene ikke er utdrag fra hans eller noen andres liv.

– Novellene er helt frie for personlige erfaringer, kun med unntak av et par fotografiske detaljer, sier Grue.

Superheltstudier

I en av novellene til Grue blir det innført superheltstudier på Blindern. Men mens superheltforskerne sitter på kontorene sine og forsker, blir de fulgt like mye med på av superheltene selv. De bruker nemlig superkreftene sine til å spionere. Når superheltene en dag ikke liker det de ser, braker det løs. Med unntak av realfagene som superheltene anser som nyttige, går hele universitetet ad undas.

– Novellene har kommet fra ulike steder og tider. Det er ting som kunne ha skjedd, kommer til å skje, og som kanskje befinner seg et lite skritt til venstre. Man kan si at de er som dagdrømmer.

– Men du satt ikke på Blindern og dagdrømte om superheltstudier?

– Nei, la oss heller kalle dem upersonlige dagdrømmer.

Melike Leblebicioğlu • Eivind Marienborg (foto)