Annonse

annonser i Universitas

PÅ SCENEN: Ole Christoffer Ertvaag (f.v.), Ester Marie Grenersen, Espen Klouman Høiner og Ingvild Holthe Bygdenes viser frem sine forskjellige skavanker.

Syngende freakshow

Forkrøplede studenter med cerebral parese og pukkelrygg. I musikalen «Freaks» er handikap veien til ny lærdom.

Bildeserie (9 bilder)

BACKSTAGE: Ester Marie Grenersen sørger for at sminken er i orden før skal spille karakteren Arms som er både armløs og full av byller.

FORBEREDELSER: Ester Marie Grenersen (t.v.) og Hanne Skille Reitan forbereder seg før premiereforestillingen.

DAME MED BART: Ine Marie Wilmann spiller den androgyne eieren av freakshowet. I bakgrunnen Hanne Skille Reitan.

PUKKELRYGGET FREAK: Espen Klouman Høiner mener det er befriende å få spille en rolle som er utenfor normalen.

PEP-TALK: Espen Klouman Høiner (t.v.) og Ole Christoffer Ertvaag bygger opp stemningen før de går på scenen.

FREAKSHOW: Skuespillerstudentene tar publikum med inn i en bisarr verden.

AV FULL HALS: Ingvild Holthe Bygdenes synger sitt solonummer. I bakgrunnen Ine Marie Wilmann og Eldar Skar.

KOSTYMEBONANZA: Hanne Skille Reitan og de andre skuespillerstudentene har tatt et dypdykk i kostymelageret.

– For meg appellerte det veldig å spille en freak. Som skuespiller er det gøy å få karakterer som er litt ute i periferien, noe som er litt ute i registeret og ikke bare den vanlige frustrerte, unge mannen, sier Ole Christoffer Ertvaag.

Han spiller karakteren Rubber, en kar med celebral parese, når skuespillerstudentene ved Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO) nå setter opp musikalen «Freaks».

Skjerpet på Seilduken

Å lære å synge og danse er en del av siste semester på bachelorstudiet i skuespill, noe som etter fem intensive arbeidsuker har resultert i forestillingen som går på Seilduken denne uken. I stykket fremstiller studentene livet bak scenen for et omreisende freakshow, der en grådig og androgyn kvinne gjør penger på å vise frem de ulike skavankene som karakterene sliter med.

Skuespillerstudent Espen Klouman Høiner mener den knappe tidsfristen har lært studentene å bli mer skjerpet.

– Stykket har vært krevende fordi vi ikke har kommet til et ferdig dekket bord. Det er en ganske stor ekstra omstendighet. Men det er fordeler ved det også. Man kan forme stykket ut i fra det man trenger, sier Klouman Høiner.

Å spille et mobbeoffer

Rollepedagog Lars Erik Holter har utviklet musikalen, som fungerer som et læringsprosjekt innen sang og dans, i samarbeid med studentene. Han sier at de har klart å komme opp med et stykke som studentene både tente på, og som gir dem en faglig utfordring.

– Det ligger store fysiske ufordringer i rollene. Å spille pukkelrygget, for eksempel. Hvordan gjør man det? Eller å spille en som ikke har armer? Alle har fått ekstremer å gå i mot. Jeg hadde lyst til å gi dem en enda større utfordring enn kun det å synge og danse, sier Holter.

Ole Christoffer Ertvaag er enig med Holter i at det er fysisk utfordrende å spille en karakter som ikke har full kontroll over sin egen kropp. Men han forteller at det også har vært viktig å tenke på karakterens psykiske tilstand.

– Karakteren min har hatt en vanskelig oppvekst. Han har slitt litt i barndommen med mobbing på grunn av tilstanden sin, og det er noe som han tar med seg videre. Det må jeg ha i bakhodet hele tiden. Jeg må reagere ut i fra det han ville gjort, sier han.

Linda Marie Magnussen, som er ansatt som inspisient for prosjektet, forteller at alle valgene som er gjort underveis i prosjektet, er tatt for at studentene skal lære noe av det.

– De skal ikke bare lære det som foregår på scenen, men også få en forståelse for alt det tekniske som skjer rundt dem, og det kommer veldig tydelig frem i dette stykket. Det har vært vanskelig for dem. De må bruke mikrofoner og synge, danse og spille teater samtidig, sier Magnussen.

Uvant musikal

Både Espen Klouman Høiner og Ole Christoffer Ertvaag mener at fokuset på sang og dans har vært uvant, ettersom de fleste har lite erfaring med det fra før. Men Ertvaag sier at han tror at de fleste er mer komfortable med det nå, etter å ha holdt på med «Freaks» i fem uker.

– Jeg merket at det ikke var sang og dans som fikk meg inn på denne skolen, men jeg mener selv at jeg har utviklet meg som sanger og danser i forbindelse med dette prosjektet. Når man utvikler noe man ikke kan, setter man pris på det. Man skal ha en annen type energi. Man følger en koreografi og må legge følelsene i det, så det er en annen ramme, sier Ertvaag.

Stykket hadde premiere fredag 5. februar og spilles for siste gang onsdag 10. februar klokken 18 på Seilduken.

Fakta

Freakshows:
  • Freakshows var populært i USA fra 1840 – 1970, og er fortsatt mulig å se i enkelte delstater.
  • I den amerikanske delstaten Michigan finnes det lover som forbyr å stille ut deformerte mennesker.
  • De siamesiske tvillingene Lazarus Colloredo og Joannes Baptista Colloredo turnerte Europa på 1600-tallet, og hadde et av de første freakshowene som man kjenner til i dag.
  • Den russiske tsaren Peter den store samlet på menneskelige rariteter og stilte dem ut på museum i St. Petersburg.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kultur

Pensumekspressen

To dager til eksamen? Slapp av. Universitas hjelper deg!

Studium: Musikkpedagogikk Hvor: Norges musikkhøyskole Oppgave: Arbeidslivskompetanse. En kvalitativ studie om syn på arbeidslivskompetanse innen høyere musikkutdanning med fokus på jazz og rytmisk utøving

Taus kunnskap

Silje Ræstad Karlsen mener musikkstudenter ikke får nok hjelp til å klare seg etter studiene. Musikerne bør se til BI for hjelp.

Vil ikke skifte takt

Gøte Strindler fikk i forrige uke jobben som ny Radio Nova-redaktør. Han satser på å underholde tyske trailersjåfører også til neste år.

Skrevet, sensurert, arkivert – og glemt

Selv om masteroppgaver kan være en god kilde til kunnskap, er det veldig få som leser dem. Det ønsker blant andre Manifest Analyse å gjøre noe med.

Formidlingsproblemet

Forskere og journalister har noe å lære av narkolangere, mener BBC-journalist og genetikk-ekspert Adam Rutherford.

Ute av Blitzregnet

Brannbomber kastet av nynazister og store gateslag er ikke lenger hverdagskost. Når Blitz feirer 30 år er det gatefest med vegetariske grillspyd som står på menyen.

Det hjemløse argumentet

Ekspertene forteller oss hva som er rett og galt. Er det plass til argumentasjon mellom påstandene?

STUDIUM: Peace and conflict studies (Pecos) HVOR: Samfunnsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo OPPGAVE: De libyske opprørerne: Med medier som våpen

Mellom mot og militser

I Libya organiserte hundrevis av frivillige seg, og brukte mediene som våpen i kamp mot Gaddafi. Amund Bakke Foss dro til Benghazi for å forske på mediestrategene.

–Ekspertveldet er et demokratisk problem

I det som av noen omtales som et sirkus, av andre som en oppvisning i journalistikk på sitt beste, spiller ekspertene en viktigere rolle enn noen gang.

¡Viva la Revolución!

Immortal Technique var nær ved å fullføre college – hadde han bare ikke havnet i fengsel. Konsertene hans er kjent for å være halvt hiphop-show og halvt politikkforelesning.


Flere saker fra kultur »