Annonse

Bli med i nordens største studentavis

PÅ SCENEN: Ole Christoffer Ertvaag (f.v.), Ester Marie Grenersen, Espen Klouman Høiner og Ingvild Holthe Bygdenes viser frem sine forskjellige skavanker.

Syngende freakshow

Forkrøplede studenter med cerebral parese og pukkelrygg. I musikalen «Freaks» er handikap veien til ny lærdom.

Bildeserie (9 bilder)

BACKSTAGE: Ester Marie Grenersen sørger for at sminken er i orden før skal spille karakteren Arms som er både armløs og full av byller.

FORBEREDELSER: Ester Marie Grenersen (t.v.) og Hanne Skille Reitan forbereder seg før premiereforestillingen.

DAME MED BART: Ine Marie Wilmann spiller den androgyne eieren av freakshowet. I bakgrunnen Hanne Skille Reitan.

PUKKELRYGGET FREAK: Espen Klouman Høiner mener det er befriende å få spille en rolle som er utenfor normalen.

PEP-TALK: Espen Klouman Høiner (t.v.) og Ole Christoffer Ertvaag bygger opp stemningen før de går på scenen.

FREAKSHOW: Skuespillerstudentene tar publikum med inn i en bisarr verden.

AV FULL HALS: Ingvild Holthe Bygdenes synger sitt solonummer. I bakgrunnen Ine Marie Wilmann og Eldar Skar.

KOSTYMEBONANZA: Hanne Skille Reitan og de andre skuespillerstudentene har tatt et dypdykk i kostymelageret.

– For meg appellerte det veldig å spille en freak. Som skuespiller er det gøy å få karakterer som er litt ute i periferien, noe som er litt ute i registeret og ikke bare den vanlige frustrerte, unge mannen, sier Ole Christoffer Ertvaag.

Han spiller karakteren Rubber, en kar med celebral parese, når skuespillerstudentene ved Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO) nå setter opp musikalen «Freaks».

Skjerpet på Seilduken

Å lære å synge og danse er en del av siste semester på bachelorstudiet i skuespill, noe som etter fem intensive arbeidsuker har resultert i forestillingen som går på Seilduken denne uken. I stykket fremstiller studentene livet bak scenen for et omreisende freakshow, der en grådig og androgyn kvinne gjør penger på å vise frem de ulike skavankene som karakterene sliter med.

Skuespillerstudent Espen Klouman Høiner mener den knappe tidsfristen har lært studentene å bli mer skjerpet.

– Stykket har vært krevende fordi vi ikke har kommet til et ferdig dekket bord. Det er en ganske stor ekstra omstendighet. Men det er fordeler ved det også. Man kan forme stykket ut i fra det man trenger, sier Klouman Høiner.

Å spille et mobbeoffer

Rollepedagog Lars Erik Holter har utviklet musikalen, som fungerer som et læringsprosjekt innen sang og dans, i samarbeid med studentene. Han sier at de har klart å komme opp med et stykke som studentene både tente på, og som gir dem en faglig utfordring.

– Det ligger store fysiske ufordringer i rollene. Å spille pukkelrygget, for eksempel. Hvordan gjør man det? Eller å spille en som ikke har armer? Alle har fått ekstremer å gå i mot. Jeg hadde lyst til å gi dem en enda større utfordring enn kun det å synge og danse, sier Holter.

Ole Christoffer Ertvaag er enig med Holter i at det er fysisk utfordrende å spille en karakter som ikke har full kontroll over sin egen kropp. Men han forteller at det også har vært viktig å tenke på karakterens psykiske tilstand.

– Karakteren min har hatt en vanskelig oppvekst. Han har slitt litt i barndommen med mobbing på grunn av tilstanden sin, og det er noe som han tar med seg videre. Det må jeg ha i bakhodet hele tiden. Jeg må reagere ut i fra det han ville gjort, sier han.

Linda Marie Magnussen, som er ansatt som inspisient for prosjektet, forteller at alle valgene som er gjort underveis i prosjektet, er tatt for at studentene skal lære noe av det.

– De skal ikke bare lære det som foregår på scenen, men også få en forståelse for alt det tekniske som skjer rundt dem, og det kommer veldig tydelig frem i dette stykket. Det har vært vanskelig for dem. De må bruke mikrofoner og synge, danse og spille teater samtidig, sier Magnussen.

Uvant musikal

Både Espen Klouman Høiner og Ole Christoffer Ertvaag mener at fokuset på sang og dans har vært uvant, ettersom de fleste har lite erfaring med det fra før. Men Ertvaag sier at han tror at de fleste er mer komfortable med det nå, etter å ha holdt på med «Freaks» i fem uker.

– Jeg merket at det ikke var sang og dans som fikk meg inn på denne skolen, men jeg mener selv at jeg har utviklet meg som sanger og danser i forbindelse med dette prosjektet. Når man utvikler noe man ikke kan, setter man pris på det. Man skal ha en annen type energi. Man følger en koreografi og må legge følelsene i det, så det er en annen ramme, sier Ertvaag.

Stykket hadde premiere fredag 5. februar og spilles for siste gang onsdag 10. februar klokken 18 på Seilduken.

Fakta

Freakshows:
  • Freakshows var populært i USA fra 1840 – 1970, og er fortsatt mulig å se i enkelte delstater.
  • I den amerikanske delstaten Michigan finnes det lover som forbyr å stille ut deformerte mennesker.
  • De siamesiske tvillingene Lazarus Colloredo og Joannes Baptista Colloredo turnerte Europa på 1600-tallet, og hadde et av de første freakshowene som man kjenner til i dag.
  • Den russiske tsaren Peter den store samlet på menneskelige rariteter og stilte dem ut på museum i St. Petersburg.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kultur

Kutter utveksling til Syria

Den arabiske våren har gjort det vanskelig for UiO å sende arabiskstudenter til Midtøsten. Studentene har nå kun Egypt igjen å reise til.

– Et utdanningsromantisk eventyr

Det koster å være fag

Kvitt eller dobbelt

Diplomprosjektene ved Arkitektur- og designhøgskolen er solide visittkort til fremtidige arbeidsgivere. Med mindre du stryker.

Manndom på prøve

Charlotte Ruud Granum måtte tåle mye kjeft før hun fant prostituerte menn som ville snakke om virket sitt.

Filosofien som forsvant

På fredag feires hele Norges Arne Næss’ 100-års-jubileum i Universitetets aula. Men hvor stor betydning har filosofien hans egentlig hatt?

Brutale sannheter

Robin Håset Drager ville ta et oppgjør med det han mente var ensidig voldtektsjournalistikk. Han påviste at norske aviser fokuserer mye mer på etnisk bakgrunn enn tidligere.

Historisk brobygging

Hva kan nevrologi og evolusjonslære bidra med i historiefaget? Ikke så rent lite, skal vi tro Harvard-professor Daniel Smail.

Ungt sceneskifte

En ny generasjon skuespillere er i ferd med å endre norsk teater-utdanning. Først og fremst for å gi deg et teater du gidder å gå i.

En tvilsom ære?

Juksemakere, datanerder og spioner – alle har de gitt sine navn til akademiske bygninger.

Studentlag utan studentar

På topplaga til OSI er nivået for høgt for dei fleste studentar, og det er dyrt å vera med. Tolv tusen kroner i året kostar det å spela for førstelaget til Basketgruppa.


Flere saker fra kultur »

Annonse


Eks: «Rørlegger» Mer info
Brilleland, 15% studentrabatt