Tilfeldigheter gjorde at psykologikoret Kling Kokos ble oppdaget av deLillos. Nå synger UiO-studentene i en ny dokumentar om et av Norges mest populære band.

2010-02-03

– Det er sykt fett. Musikkvideo på operataket, liksom, sier solist Chris Kåring i studentkoret Kling Kokos.

I 1989 slapp deLillos Hjernen er alene, en plate som i ettertid har blitt et viktig stykke norsk musikkhistorie. Nå, 21 år senere, blir det laget dokumentar av bandets to jubileumskonserter som ble holdt i Operaen i høst. Den inneholder en rekke intervjuer av bandets medlemmer og ikke minst psykologistudentkoret Kling Kokos’ egen versjon av tittelsporet «Hjernen er alene».

Mandag i forrige uke spilte studentene inn en egen musikkvideo som skal være med i dokumentaren. Den skal etter hvert vises på NRK i en times versjon, og etter planen skal det slippes en lengre DVD-versjon i mai.

Oppdaget av Lillo-Stenberg

– Vi opptrådte med «Hjernen er alene» på den årlige konferansen til Institutt for Psykoterapi i november, hvor ei venninne av Lars Lillo-Stenberg satt i publikum. Hun ringte ham i pausen og sa at dette måtte han bare høre, sier Kåring.

Lillo-Stenberg ba koret sende ham en demo, og Kling Kokos lot seg ikke be to ganger. De sendte ham en e-post med demoen, og fikk positivt svar tilbake. De skulle få spille inn sangen i studio, og han ville bruke den i dokumentaren sin.

– Da jeg hørte demoen av Kling Kokos sin versjon av sangen, ble jeg fascinert over at det fungerte som et korstykke. De har laget en versjon der de helt bokstavelig gjengir alle komponentene i sangen. De har tydelig latt seg inspirere av grunnelementene i låta, noe jeg liker veldig godt, sier Lars Lillo-Stenberg til Universitas.

At Kling Kokos er et studentkor, bekymrer ikke deLillos-vokalisten nevneverdig mye.

– Det er i grunnen en fordel at de ikke er profesjonelle, for da kunne det lett ha virket som et bestillingsprosjekt. Jeg liker at det er gjort på eget initiativ og at de greier å få frem et fint musikalsk uttrykk, sier Lillo-Stenberg.

Psykologiske aspekter

Kling Kokos’ versjon av «Hjernen er alene» er arrangert av kormedlem og tidligere musikkstudent Steinar Ulvestad, som har brukt mye tid på å lage en egen versjon for Kling Kokos.

– Sangen varer jo i over fem minutter, så det ligger en del arbeid bak. Jeg husker jeg satt og jobbet med den under kjedelige forelesninger, sier Ulvestad.

Han forteller at han har prøvd å gjøre korarrangementet så tro mot deLillos-versjonen som mulig.

– Det er veldig lik originalversjonen, men jeg har lagt til elementer som normalt hører til korverdenen, med inspirasjon fra klassisk musikk og jazz, sier Ulvestad.

Lars Lillo-Stenberg skrev «Hjernen er alene» allerede da han gikk på gymnaset, og han har et nært forhold til den.

– Det var den første sommeren etter moren min døde. Vi var på hytta, og det føltes rart å være der uten henne, forteller Lillo-Stenberg.

Sangen er også en favoritt blant Kling Kokos sine medlemmer. De er stolte over å ha laget en egen versjon, i tillegg til at de som psykologistudenter føler en naturlig nærhet til teksten.

– Låta spiller på mange psykologiske aspekter, så sånn sett passer den ypperlig for koret vårt, sier Ulvestad.

Seriøst «kor-kos»

Kling Kokos er snaue to og et halvt år gammelt, og har til nå aldri avvist noen som ønsker å bli med i koret, psykologistudent eller ei. Audition avholdes med andre ord ikke. «Kor-kos» er den største posten på budsjettet, noe som innebærer at kake og kaffe frekventerer hvert møte og at pausene er vel så viktige som antall øvingstimer.

– Når man ikke tar seg selv så høytidelig, blir ikke fallhøyden så stor, men man kan likevel fly veldig høyt, sier en av grunnleggerne av koret, Sigrid Skeide.

Ingvild Jacobsen • Ketil Blom (foto)