– Jeg blir på en måte den akademiske tullingen, sier teateraktuelle Drude von der Fehr.

DOBBELTROLLE: Drude von der Fehr spiller seg selv, professoren og moren Drude, og Klara Sang, lam prestekone og mor, i forestillingen Over Evne III.
FOTO: Brian Olguin

TEATER: – I utgangspunktet hadde jeg ikke noe spesielt forhold til Bjørnstjerne Bjørnson. Men i ettertid har jeg fått mer sans for ham som dramatiker, sier Drude von der Fehr, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hun spiller både seg selv og rollefiguren Klara Sang fra Over Ævne II av Bjørnstjerne Bjørnson i stykket Over Evne III som hadde premiere på Black Box Teater i forrige uke og som spilles fra onsdag til søndag denne uken.

Korrupsjon og religion

Stykket er en form for dokumentarteater der skuespillerne spiller seg selv, med Bjørnsons stykke som bakteppe. I hans originalstykke fra 1895 danner en gruppe industriherrer en motorganisasjon bak lukkede dører for å knuse sine streikende arbeideres opprør og krav. Gjennom dette stilles det spørsmål om hvordan makt blir utøvet utenfor offentligheten. Dette spiller Over Evne III videre på, og tar opp aktuelle temaer som korrupsjon innen næringslivet og trosspørsmål.

– På grensen

Mens von der Fehr står på scenen, forteller hun om teoretiske problemstillinger innenfor litteraturvitenskapen. For henne er det å stå på scenen en helt annen situasjon enn å drive med forskningsformidling.

– Jeg blir på en måte den akademiske tullingen, og det har jeg litt problemer med. Det er vanskelig å finne den rette tonen, hvem jeg skal være. Teateret har en annen måte å kommunisere på enn forskning. For meg er det en helt ny situasjon. Jeg er vant til å henvise til kilder når jeg driver med forskningsformidling, sier von der Fehr.

Skuespillerne har selv vært med å utarbeide manus, gjennom dybdeintervjuer med regissørene, og deres private historie har formet forestillingen. Hun forteller åpenhjertig til publikum om forholdet til sønnen, Marius von der Fehr, som også er med i stykket.

– Det beveger seg helt på grensen av hva som er for privat, og man usetter seg jo for en viss risiko, sier von der Fehr.

Mangler begrepsapparat

Ifølge von der Fehr har samtidsdramatikken som fag lite å tilby studentene. Og hennes akademiske motivasjon med oppsettingen er å utvide begrepsapparatet innenfor samtidsdramatikken.

– Det som kjennetegner teateret i dag, det er at det er mer handlingsrettet og mindre fokus på imitasjonen av en gitt verbaltekst. Dette har vært en tendens siden 60-tallet, sier von der Fehr.

Hun mener at man innenfor akademia mangler et teoretisk begrepsapparat for å arbeide med en slik form for teater.

– Fordi det litterære tekstgrunnlaget har blitt et problem, har jeg i undervisningssammenheng benyttet meg av dramaturgiske tekster fra Nationaltheateret. Det er rett og slett for lite teori å benytte seg av, sier von der Fehr.