; "OLE PETTER OTTERSEN OG GUNN-ELIN AA. BJØRNEBOE, REKTOR OG DIREKTØR VED UIO: – Dette er bildet jeg liker best, selv om det kanskje er med en annen begrunnelse enn ønsket. Bildet utstråler en herlig gammelmodighet der minnene flyr til lett pastellaktige Hollywoodfilmer der temaet kretser om studietid, uforløst sex og dansing med tyllkjoler. Ekteparet ser trygge og gode ut. FOTO: Francesco Saggio")
OLE PETTER OTTERSEN OG GUNN-ELIN AA. BJØRNEBOE, REKTOR OG DIREKTØR VED UIO: – Dette er bildet jeg liker best, selv om det kanskje er med en annen begrunnelse enn ønsket. Bildet utstråler en herlig gammelmodighet der minnene flyr til lett pastellaktige Hollywoodfilmer der temaet kretser om studietid, uforløst sex og dansing med tyllkjoler. Ekteparet ser trygge og gode ut. FOTO: Francesco Saggio
Vurderer Oslo-rektorenes pressebilder:
– Trist bruk av kraftfullt virkemiddel
Kommunikasjonsrådgiver Kjell Terje Ringdal er ikke imponert over lærestedenes bildebruk.
; "CECILIE BROCH KNUDSEN, REKTOR VED KHIO: – På sporet av noe her. En vakker kvinne i dramatisk rødt og sort. Vi kan ane pasjon og varme. Men det hadde ikke gjort noe med et hint om hvor hun faktisk er rektor? FOTO: Kunsthøgskolen i Oslo")
CECILIE BROCH KNUDSEN, REKTOR VED KHIO: – På sporet av noe her. En vakker kvinne i dramatisk rødt og sort. Vi kan ane pasjon og varme. Men det hadde ikke gjort noe med et hint om hvor hun faktisk er rektor? FOTO: Kunsthøgskolen i Oslo
; "TOM COLBJØRNSEN, REKTOR VED BI: – Bilde av en mann. In a mans world. Det behøver vel ikke være så gørr, selv om det er økonomi som er temaet? En så klok mann i en så stilig institusjon som BI kunne ha sjarmert oss mer. FOTO: Alexander Hagstadius")
TOM COLBJØRNSEN, REKTOR VED BI: – Bilde av en mann. In a mans world. Det behøver vel ikke være så gørr, selv om det er økonomi som er temaet? En så klok mann i en så stilig institusjon som BI kunne ha sjarmert oss mer. FOTO: Alexander Hagstadius
; "EIRIK BIRKELAND, REKTOR VED NMH: – En mann og hans vegg. Eller var det motsatt? FOTO: Marius E. Hauge / Norges Musikkhøgskole")
EIRIK BIRKELAND, REKTOR VED NMH: – En mann og hans vegg. Eller var det motsatt? FOTO: Marius E. Hauge / Norges Musikkhøgskole
AKADEMIA I MEDIA: – Generelt vil jeg si dette er ganske trist bruk av et så kraftfullt virkemiddel som bilder er, sier Kjell Terje Ringdal. Jevnt over er han ikke imponert.
Ringdal skapte i fjor sommer rabalder og opphetet debatt i landets medier, da han i sin håndbok Kunsten å overbevise skrev at Erna Solbergs vekt hadde betydning for oppslutningen hennes.
Universitas har bedt kommunikasjonsnestoren ta for seg pressebildene til rektorene for Universitetet i Oslo (UiO), Handelshøyskolen BI, Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og Norges Musikkhøgskole (NMH). Antagelsen bak er at måten rektorene velger å fremstille seg på har ringvirkninger for institusjonen – dens rykte og selvoppfattelse, og i sin tur hvordan en grad fra de respektive lærestedene ser ut på studentenes CV-er.
Ringdal er klar på hva som har manglet i arbeidet med rektorenes pressebilder.
– Man kunne ha brukt dette mediet langt mer aktivt og planmessig for å formidle verdier og kvaliteter ved lærestedene.
Reaksjonene fra rektorenes hold spenner fra glede til harme.
– Bildeanalyser er alltid morsomt, men Ringdal burde kanskje bekymre seg mer over muligheten for at han skjemmer kommunikasjonsfaget ved å kalle økonomi gørr, sier kommunikasjonsrådgiver ved BI, Janne Log.
Ledelsen ved UiO vil ikke kommentere saken overfor Universitas, men sier at de tar innspillene til etterretning. Det samme gjør musikkhøgskolerektor Eirik Birkeland.
Cecilie Broch Knudsen fra Kunsthøgskolen takker på sin side Ringdal for rådet, og lover å jobbe bedre med å fremheve institusjonen sin neste gang hun skal ta pressebilder.
– Forøvrig har jeg intet imot å bli assosiert med egenskaper som pasjon og varme. Og rødt – ja, det er livslysten, det!
Emil Flatø6 kommentarer
Er det bare jeg som reagerer på hvordan teknisk-administrativt ansatt Bjørneboe sniker seg inn på nesten alle bilder der universitetets akademiske toppledelse avbildes og ofte har en mer sentral plass i bildene enn hennes overordnede, f.eks. prorektor? Teknisk-administrativt ansatte må forstå at de er underordnet det vitenskapelige personalet og ikke likestilt med rektoratet. Det er den valgte akademiske ledelsen som er universitetets ledelse. Administrasjonen er bare der for å bistå dem som sekretærer, saksbehandlere, renholdere o.l.
Kommentaren over: Spøk eller alvor?
Hvorfor skal det brukes av universitetets penger på å ta portrettbilder av teknisk-administrativt ansatte? Det er den valgte akademiske ledelsen som er universitets frontfigurer og som det kan rettferdiggjøres å bruke (sikkert masse) penger på å ta fine bilder av. De teknisk-administrativt ansatte har bare en støttefunksjon for dem, de trenger ikke opptre på masse bilder. Jeg kan ikke se hvilken bruk bildet over skal ha. Dette inngår dessverre i et bredere mønster der administrasjonsstyre ved universitetet griper om seg og teknisk-administrativt ansatte urettmessig forsøker å skaffe seg innflytelse på bekostning av de akademiske og valgte organene. Hvis man sammenligner rektor med statsministeren så kan universitetsdirektøren sammenlignes med en ekspedisjonssjef. Ekspedisjonssjefer sniker seg ikke inn på offisielle bilder av regjeringen eller statsministeren. Men på UiO mangler administrasjonen skam i livet.
Kjære akademiker hvorfor hater du administrasjonen så mye? Hva med studentene hater du oss også?
Kjære akademiker! Det er holdninger som dine som gjorde at jeg sluttet i min jobb ved UiO. Aldri, aldri om jeg skal tilbake til en arbeidsplass (for det er faktisk det UiO er) der kolleger (for det er faktisk det man er) utviser så stor forakt for hverandre. UiO kommer til å råte på rot med slike holdninger.
Universitetet er primært et fellesskap av forskere som har som formål å frembringe ny kunnskap, og undervise blivende akademikere. Universitetets primære funksjon er ikke å være "arbeidsplass". UiO er også såpass fragmentert - fysisk og sosialt - at det er meningsløst å snakke om UiO som en felles arbeidsplass. Det er spisse albuer i akademia, og det er slik det er i alle land. Det er også spisse albuer på andre samfunnsarenaer som har betydning for utformelsen av samfunnet, f.eks. politikken. Vi kan ikke redusere det faglige nivået eller avskaffe den akademiske friheten for å ha det "koselig" (noen synes ikke DDR-lignende klima og krenkelsestyranni er så koselig). Det er greit nok at man er kolleger i den forstand at man har samme arbeidsgiver, men det er FORSKJELL på en professor og på en teknisk-administrativt ansatt og det RIKTIG at det er det vitenskapelige personalet (særlig personene i de høyeste stillingene) som bestemmer ved en VITENSKAPELIG institusjon.
