GREI SKURIONG:Seks uker etter at Argument trykket artikkelen hans, fikk Henrik Holte en telefon fra Fritt ord. Dermed blir det bokdebut.
GREI SKURIONG:Seks uker etter at Argument trykket artikkelen hans, fikk Henrik Holte en telefon fra Fritt ord. Dermed blir det bokdebut.

– Skriv av deg Blindern

Studenttidsskriftene er et godt utgangspunkt for studenter som ønsker seg en skrivende karriere, skal vi tro redaktørene i Prosa og Samtiden. Hvem skulle tro at en uskyldig artikkel med tittelen «Geni eller sjarlatan» skulle føre til bokdebut? I hvert fall ikke Henrik Holte.

SPRINGBRETT FOR SKRIBENTER: Hedda Klemetzen, påtroppende redaktør i Bøygen, et tidsskrift som i høy grad blir lest og rekruttert fra utenfor Blindern.
SPRINGBRETT FOR SKRIBENTER: Hedda Klemetzen, påtroppende redaktør i Bøygen, et tidsskrift som i høy grad blir lest og rekruttert fra utenfor Blindern.

– Jeg leser regelmessig i tidsskrifter fra Blindern, som Bøygen, Arr, Argument, Samfunnsviteren, Pedagogisk Profil og Filologen. Det er klart jeg er på utkikk etter framtidige skribenter til eget tidsskrift, sier Karianne Bjellås Gilje. Hun er redaktør i Prosa, Norges største litteraturtidsskrift.

Forrige uke gikk professor Kjell Lars Berge hardt ut mot studenttidsskriftene på Blindern, og mente de manglet en tydelig kulturell og politisk vilje. Likevel leses flere av tidsskriftene av potensielle arbeidsgivere og sentrale meningsbærere.

Praksis er alt

– Da jeg jobbet som kulturredaktør i Dagsavisen så jeg etter litteraturkritikere i Bøygen, sier redaktør i tidsskriftet Samtiden, Cathrine Sandnes. Hun mener erfaringen man får ved å jobbe i tidsskrift er viktig i forbindelse med senere jobb.

– Tidsskriftene skal være en bro mellom forskning og den offentlige samtalen i dagspressen, sier Sandnes om tidsskriftenes rolle.

Hun påpeker at om man ønsker å bli en god skribent, er skrivetrening det eneste som gjelder, og råder alle som ønsker å utvikle seg som skribent til å jobbe i tidsskriftene. Det er likevel en del ting man må være oppmerksom på.

– Unge skribenter må ofte lære å skrive av seg Blindern, man må skrive friere og være en tydelig avsender for et bredere publikum, sier Sandnes.

Gilje er enig.

– Å bidra redaksjonelt i et studenttidsskrift er god trening om man ønsker å bli en akademiker med offentlige meninger, sier hun.

Tydelig agenda

Litteraturtidsskriftet Bøygen er et tidsskrift som har lykkes i å markere seg utover studentmiljøet.

– Vi ønsker i stor grad å nå ut til litteraturinteresserte også utenfor Blindern, sier en av redaktørene for neste utgave av Bøygen, Hedda Klemetzen.

Redaksjonen består av masterstudenter ved litteraturprogrammet ved Universitetet i Oslo og bidragsyterne er en blanding av både studenter, eksterne skribenter, forfattere, professorer og andre innenfor fagmiljøet. Siste utgave, med temaet, «rus og diktning», ble anmeldt i Aftenposten sammen med Vagant og Vinduet.

– De tre siste utgavene som har kommet hittil i år har blitt anmeldt i media, og det må jo bety at vi får til noe, sier Klemetzen, som kjenner til at skribenter har blitt plukket opp av andre tidsskrifter.

Bingo på første forsøk

– Det var jo bingo på første forsøk, det var den første og eneste artikkelen jeg har skrevet i Argument, sier Henrik Holter som er i full gang med å skrive sin første bok.

Han er et levende eksempel på at tidsskriftene ikke bare ligger og slenger rundt omkring på Blindern, men faktisk kan bli lest av andre enn studenter som er ute etter lett tilgjengelig lunsjlektyre.

– Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få tilbud om å skrive bok, det er en stor mulighet, sier Holte.

Boken har den foreløpige arbeidstittelen «Kunst og galskap», og skal handle om forholdet mellom, ja nettopp, kunst og galskap.

– Det er jo ofte sånn at folk som er geniale ofte er sprø i toppen, sier Holte.