Biofascisme, rasisme eller hederlig vitenskap? Humanbiolog Terje Bongard vil gi svar på hvorfor genetiske fakta om folkegrupper setter følelsene i sving.

2009-11-25

Genetiske funn om forskjeller mellom ulike folkegrupper har en tendens til å skape rabalder. Den spanske genetikkprofessoren Antonio Arnaiz-Villena skrev i 2001 en artikkel som viste at det er svært liten genetisk forskjell mellom palestinere og jøder. Det førte til at tidsskriftet som hadde publisert artikkelen trakk den tilbake og ba de som allerede hadde fått det tilsendt om å rive ut og kaste sidene som artikkelen var trykket på.

Da Richard J. Herrnstein og Charles Murrays i 1994 konkluderte med at genetisk variasjon forklarer noe av den målbare forskjellen i IQ mellom svarte og hvite amerikanere, ble de møtt med voldsom kritikk og beskyldninger om vitenskapelig rasisme. Nobelprisvinner og en av oppdagerne av DNA-molekylet James Watson kom i hardt vær i 2007 for å mene at genet ansvarlig for denne forskjellen kommer til å bli funnet i løpet av ti år.

Hva er det med slike påstander som får oss til å reagere så voldsomt?

Nytteløs debatt

Terje Bongard er Norges første doktor i humanbiologi, en tverrfaglig forskningsretning som forsøker å forklare menneskets adferd og egenskaper ut fra dets genetiske disposisjoner. Han jobber for tiden med en bok hvor han gir en biologisk forklaring på hvorfor reaksjonene på genetiske fakta om forskjeller mellom mennesker er så voldsomme, og er fortvilet over hvor vanskelig det er å trekke inn biologiske perspektiver i den offentlige debatten.

– Det nytter ikke å ha en objektiv debatt om dette, for følelsene kommer inn og forkludrer debatten, sier han.

Bongard har selv fått erfare hvor brennbare biologiske funn om forskjeller mellom mennesker og folkegrupper kan være. For et år siden ble han og utviklingspsykolog Leif Edward Ottosen Kennair ved NTNU anklaget for å drive med «biofascisme» og «psykovrøvl» av kjønnsforsker Jørgen Lorentzen.

Medfødt rangeringstrang

I sin nye bok argumenterer Bongard for at det er vår medfødte følelsesmessige trang til å rangere folk etter intelligens, utseende, posisjon og status som gjør at den offentlige debatten blir så opphetet når biologiske funn kommer på banen.

– At vi for eksempel opplever IQ som en attraktiv egenskap er i stor grad medfødt. Kulturer kan ha ulike uttrykk, men vi er som mennesker selektert etter å bry oss om hva andre ønsker å oppnå og hvor de befinner seg på skalaen. Når noen da påstår at det er en forskjell mellom folkegruppene, reageres det med sterke følelser, fordi vi ikke ønsker at det skal være riktig, sier han.

– Ikke forskningens skyld

Professor i biologi ved Universitetet i Oslo (UiO) Erika Hagelberg peker på at genetiske fakta om mennesker og folkegrupper lett kan misbrukes, men at det ikke er forskningens skyld.

– Vi vet allerede at folk blir utsatt for diskriminering fordi de er gamle eller unge, har en annerledes hudfarge, eller på grunn av kjønn. I prinsippet vil mer informasjon om slike ting kunne gi opphav til mer diskriminering, men dette er ikke forskningens skyld. Folkemord og etnisk rensning har funnet sted opp igjennom historien på grunn av hat, frykt og fordommer, ikke på grunn av forskningsfunn.

– Burde man la være å gi biologiske svar på enkelte spørsmål på grunn av faren for at disse kan bli misbrukt?

– Det er viktig å skille mellom dataene selv, som er nøytrale, og bruken av disse dataene. All kunnskap kan bli misbrukt av politikere, politiet eller staten for å diskriminere enkelte grupper eller individer. Det betyr ikke at vi skal undertrykke kunnskap, men at vi må tenke nøye gjennom hvordan denne kunnskapen blir brukt, sier hun.

Frykten for determinisme

Professor i biologi ved UiO Dag O. Hessen sier at grunnen til at det blir så mye rabalder rundt biologiske forklaringer, er at de biologiske funnene ofte fremstilles unyansert eller galt.

– Biologiske forklaringer er problematiske fordi det straks blir noe determinerende ved dem. De fleste egenskaper har en genetisk basis, men er allikevel svært fleksible. Allikevel har man en tendens til å tro at biologene argumenterer for at egenskaper ligger fastlåst i genene, sier han.

Advarer mot misbruk

Bongard oppfordrer til å behandle mennesker som enkeltindivider, selv om statistikken skulle friste oss til å trekke slutninger på basis av biologiske funn.

– Selv om vi er selektert etter å rangere andre mennesker etter enkelte kriterier, og selv om det finnes folkegrupper som er mer og mindre intelligente enn andre, så betyr ikke dette at én gruppe er bedre enn en annen, sier han og påpeker at det ville være å misbruke de biologiske funnene.

Han påpeker at det finnes fire hundre millioner afrikanere som har høyere IQ enn et flertall av nordmenn.

– Det viser at enkeltindivider ikke kan karakteriseres på bakgrunn av hvilken folkegruppe det tilhører. Problemet er at store tall ikke fantes i vår fortid i Afrika, og at vi derfor ikke er evolvert til å forstå statistikk.

Magnus Løvold • Julius Vidarssønn Langhoff (illustrasjon)