; "SKJERPE TONEN: - Kanskje vi bør skjerpe tonen overfor myndighetene? Spør dekan ved humanistisk fakultet Trine Syvertsen.")
SKJERPE TONEN: - Kanskje vi bør skjerpe tonen overfor myndighetene? Spør dekan ved humanistisk fakultet Trine Syvertsen.
FOTO: Brian Olguin
Humanister i trøbbel
Sentrale stemmer ved Universitetet i Oslo er svært bekymret over mangel på både penger og politikk rundt humanistiske fag fra regjeringens side.
Bildeserie (5 bilder); "BEKYMRET: - Regjeringen behandler humaniora som et stebarn, mener tidligere rektor ved UiO Geir Ellingsrud.")
BEKYMRET: - Regjeringen behandler humaniora som et stebarn, mener tidligere rektor ved UiO Geir Ellingsrud.
FOTO: Anne Ogundipe
; "TELLEKANTSYSTEMET: - Fokus på målbarhet i forskningspolitikken gjør at humaniora faller igjennom, sier prorektor ved UiO Inga Bostad.")
TELLEKANTSYSTEMET: - Fokus på målbarhet i forskningspolitikken gjør at humaniora faller igjennom, sier prorektor ved UiO Inga Bostad.
FOTO: Robin Røkke Johansen
; "NØDVENDIG: - Humaniora er helt nødvendig for en kulturs portefølje, sier dekan ved teologisk fakultet Trygve Wyller.")
NØDVENDIG: - Humaniora er helt nødvendig for en kulturs portefølje, sier dekan ved teologisk fakultet Trygve Wyller.
; "URIKTIG: - Jeg er ikke tilhenger av at alt skal måles i samfunnsmessig relevans, sier forskningsminister Tora Aasland.")
URIKTIG: - Jeg er ikke tilhenger av at alt skal måles i samfunnsmessig relevans, sier forskningsminister Tora Aasland.
FOTO: Stéphane Lelarge
Da Soria Moria-erklæringen ble lagt frem for to uker siden, ble naturvitenskapelig og medisinsk forskning trukket frem som sentrale satsningsområder. Humaniora, derimot, ble ikke nevnt med et ord.
- Humaniora blir stemoderlig behandlet av regjeringen, sier dekan ved humanistisk fakultet (HF), Trine Syvertsen.
Tidligere rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) Geir Ellingsrud er enig.
- De to siste forskningsmeldingene nevner knapt humaniora som forskningsområde. Jeg er svært bekymret på humanioras vegne, sier han.
- Tas for gitt
Prorektor ved UiO, Inga Bostad mener dette bekrefter en tendens i regjeringens politikk, og at de øremerkede forskningsmidlene i liten grad kommer humanistiske fag, som filosofi, historie og litteraturvitenskap, til gode.
- Det skjer en gradvis forskyvning bort fra humaniora. Det er en tendens til at forskning forstås først og fremst som nødvendig for å løse kortsiktige behov. Selv om humanistisk forskning er grunnleggende for ethvert samfunn, tas humaniora likevel for gitt, sier hun.
Som førsteamanuensis i filosofi har Bostad en spesiell interesse av å minne regjeringen om betydningen av humanistisk forskning. Hun gir imidlertid uttrykk for at det er vanskelig å få regjeringens forståelse.
- Det er en utfordring å få regjeringen til å forstå at de store samfunnsspørsmålene ikke kan løses uten at humaniora involveres. Det skulle ikke være nødvendig å måtte minne politikerne om dette hele tiden, sier hun.
Statsråden sterkt uenig
Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland mener at kritikerne misforstår hvordan regjeringen tenker om humanistisk forskning og utdanning. Hun mener forskningsmeldingen fra i vår, «Klima for forskning», viser at regjeringen prioriterer humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning like høyt som medisinsk og naturvitenskapelig forskning.
- I den siste forskningsmeldingen er vi veldig tydelige på at store samfunnsproblemer, som klimautfordringene, ikke kan løses uten at humaniora og samfunnsvitenskap involveres, sier hun.
- Hvordan kan humaniora bidra til å løse klimakrisen?
- Ny teknologi kan ikke alene løse klimautfordringene. Vi trenger også å vurdere de samfunnsmessige konsekvensene av klimaforandringene, og finne frem til alternative måter å leve og tenke på. Her er humanistiske og samfunnsvitenskapelige innfallsvinkler viktige, sier hun.
Hun innrømmer at det er utfordringer knyttet til bevilgninger til humaniora, men mener at det ikke er regjeringens oppgave å gi støtte til konkrete prosjekter.
- Regjeringens oppgave er å trekke opp himlingen over forskningen, ikke å gi direkte bevilgninger til forskningsprosjekter. Behovet for en helhetlig tenkning som innlemmer humanistiske perspektiver kommer tydelig frem i forskningsmeldingen. Dette er et grunnlag som Forskningsrådet skal jobbe videre med, sier hun.
Marginal støtte fra Forskningsrådet
Forskningsrådet er en hovedkanal for statlig støttet forskning, og delte i fjor ut nesten seks milliarder kroner til norsk forskning. Imidlertid gikk kun tre prosent av dette til humaniora, og ifølge rådet selv er dette et resultat av regjeringens instrukser.
- Forskningsmeldingen er et viktig grunnlag for utformingen av Forskningsrådets budsjett, og naturvitenskap og medisin har vært tungt prioritert i de siste forskningsmeldingene. Men alle departementene har et forskningsansvar, og hovedgrunnen til at forskningsrådets rolle overfor humaniora er så marginal er at de ulike departementene i den senere tid har etterspurt humanistisk forskning i veldig liten grad. Det er imidlertid uheldig at Forskningsrådet har en så liten rolle på dette området, sier Anders Hanneborg, divisjonsdirektør i Forskningsrådets divisjon for vitenskap.
- Velvilje ikke nok
HF-dekan Syvertsen hevder at det er en uoverensstemmelse mellom hvordan regjeringen snakker om humanioras betydning, og hvor mye de faktisk bevilger til humaniora som forskningsområde. Hun sier at man innen de humanistiske fagdisiplinene har vist stor vilje til å komme opp med nytteorienterte prosjekter, men savner konkret støtte.
- Det er som om regjeringen tror den kan slippe unna med å uttrykke velvilje overfor humaniora. I forskningsmeldingen er det en del flotte ord om humanioras betydning, men dette reflekteres ikke i den konkrete satsningen, sier hun.
Trygve Wyller er enig:
- Humaniora trekkes i blant frem i festtaler, men dette får ingen betydning for bevilgningssituasjonen, sier han.
Politisert forskning
Wyller tror grunnen til at regjeringen nedprioriterer humaniora er at de først og fremst er opptatt av forskningens instrumentelle betydning og direkte nytteverdi.
- Regjeringen ser på forskning først og fremst som et politisk virkemiddel og mangler en bevissthet om at humanistisk forskning gir kulturelle og etiske perspektiver som er sentrale for samfunnsutviklingen. Resultatet blir et fattigere, mindre kreativt og mindre produktivt samfunn, sier han.
Aasland benekter at regjeringen anser forskning som et politisk virkemiddel.
- De misforstår hva regjeringen tenker om humaniora. Forskning er selvfølgelig ikke et politisk virkemiddel. Forskningen skal være fri og uavhengig og jeg er ikke tilhenger av at all forskning nødvendigvis skal ha en direkte samfunnsmessig relevans. Regjeringen er opptatt av at det må være rom for å forske på spørsmål som ikke kommer direkte fra politikere eller næringslivet, sier hun.
Fakta
- Regjeringen bevilger penger til UiOs humanioraforskning gjennom to hovedkanaler: Direkte til universitetet over statsbudsjettet, og indirekte via Norges forskningsråd.
- Bevilgninger til humaniora utgjorde i 2008 rundt 3 prosent av Forskningsrådets budsjett (176 millioner av et totalt budsjett på over 5,7 milliarder). Bevilgninger til tekniske fag utgjorde rundt 40 prosent og bevilgninger til matematikk og naturvitenskap rundt 21 prosent av budsjettet.
- Kun 11 av i alt 679 prosjekter som siden 2000 har fått såkalt fri prosjektstøtte fra Forskningsrådet er innenfor humaniora. Til sammenlikning har 302 matematiske og naturvitenskapelige prosjekter og 248 medisinske prosjekter mottatt fri prosjektstøtte siden 2000.
- Det humanistiske fakultet hadde i 2008 et budsjett på 471 millioner kroner. Odontologisk fakultet, medisinsk fakultet og Mat.Nat. hadde til sammenlikning et budsjett på nesten 700 millioner kroner hver.
- «Forskning om velferd og verdiskaping krever også et mangfold av perspektiver. Forskningsrådets nasjonale strategi for humanistisk forskning fra 2008 synliggjør humaniora både som kunnskaps- og kulturbærer og som bidragsyter til velferd og verdiskaping. Strategien peker på at humanistisk forskning også er nødvendig for å møte viktige kunnskapsbehov i samfunns- og næringsliv».
26 kommentarer
Det satses kanskje ikke på humaniora i ord og planer, men i budsjettet vinner de. Veksten i bevilgningene til humaniora ved UiO er større enn veksten til realfagene... Kanskje universitas burde skrevet om hvordan prioriteringene fra nasjonalt plan om mer satsning på realfag ikke gjennspeiles i budsjettene til uio?
Norske politikere har liten eller ingen forståelse for forskning, vitenskap og utdanning. En del av forklaring er trolig deres eget (gjennomsnittlig) lave utdanningsnivå og at det er lenge siden politikken tiltrakk seg "de beste hodene". Når de ikke engang forstår at realfag må finansieres, er det ikke så underlig at de ikke forstår noe så "abstrakt" og "unyttig" som humaniora.
Norske politikere ligger på et rasjonalitetsnivå som får sjimpanser til å rødme.
Mangelen på forståelse for humanistisk forskning møter man til og med i Forskerforbundet. En journalist i Forskerforum intervjuet meg (humanistisk forsker) og uttrykte at det var så morsomt å snakke med meg, fordi vanligvis skrev hun jo bare om forskning. Men du driver jo med kultur og sånn, påpekte hun. Forskerforbundet må skjerpe kravene til sine journalister....
Humanistisk forskning gir ingen teknologisk utvinkling og er ingen eksperimentell vitenskap. Hovedpoenge med vitenskap er å utvikle ny teknologi. Humanisten bør samarbeide mer med forskning innen naturvitenskap som for eks å forsåt naturlig språk innen informatikk.
@Tor M: Teknologi er ikke synonymt med teknologi. Den teknologiske utviklingen var lenge helt uavhengig av den vitenskapelige utviklingen (mange entreprenører var ikke vitenskapelig skolert).
Ditt vitenskapsbegrep er altfor snevert, og er i seg selv mer enn godt nok svar på hvorfor vi trenger mer humanistisk forskning. Eksperimentelle vitenskaper og teknologiske disipliner er jo nesten blottet for selvrefleksjon.
Er forøvrig enig i at tverrfaglig samarbeid er av det gode.
Rettelse: VITENSKAP er ikke synonymt med teknologi.
Humanistene bør bli mer som naturvitenskapen og bør begynne å eksperimentere i steden for å bare tenke. Videre bør de begynne å bruke mer matematikk for å beskrive sammenhenger innen språk.Inntil den tiden kommer vil det ikke komme noe teknologiske fremskritt utifra humanistisk forkning, og man bør satse på natruvitenskap og medisin.
Sludder. Det er heller omvendt: naturvitenskapene bør "humaniseres" - en prosess som vil tvinge seg frem i kjølvannet av bl.a. kvantemekanikken. Kvantifiseringen er en blindvei. Det visste allerede Heisenberg.
Kvantifisering er ingen blindvei. Det er den eneste måte å drive objektive vitenskap. Man må eksperimenter å teste om modellen man lager faktisk beskriver virkeligheten.
Dermed har du selv bevist nødvendigheten av en "humanisering" av naturvitenskapene. Naiviteten og fraværet av selvrefleksjon og problematisering av begreper som "virkelighet", "sannhet" og "objektivitet" har ingenting med vitenskap å gjøre. Vitenskap må pr. definisjon innebære selvrefleksjon og epistemologiske problemstillinger.
Kan man forvente at humaniora ved uiO skal få mere penger når en av de beste professorene får sparken? Uten fagkompetanse, ingen penger. Helt OK.
Det er selfølgelig morsomt å tenke på selverkjennelse, men det er mer fruktbart å begynne å studere naturen for å oppnå teknologisk fremskritt. Jeg driver med fronksning fordi jeg ønsker å oppnå praktiske resultater som kan brukes til å kurere kreft eller bedre helling av nerve skader.
Det samme sa økonomene før finanskrisen 2008. De var også opptatt av konkrete resultater (profitt), og besatt av å kvantifisere og sette en kompleks virkelighet på formel. Teknologi er ikke ensbetydende med vitenskap.
Så lenge humaniora-studiene er befolket av studenter som knapt klarte 3-ere i matematikk og naturfag så får vi det vi ber om...
Humanistiske fag er i mange tilfeller helt sentrale mht. teknologiutvikling, bl.a. innenfor informatikk. En tankegang som har vanntette skott og klare dikotomier som utgangspunkt gikk ut på dato på 1930-tallet.
Kremt... Er det en gjeng med historikere med 3 i matte og naturfag som skal bidra til teknologiutvikling eller ingeniører?
Kanskje ikke historikere, men filosofer og lingvister er nok aktuelle, ja. Hvilken snittkarakter de har i matte og naturfag vet jeg ikke, men det er sannsynligvis nokså irrelevant i denne sammenheng.
Så lenge det utelukkende er bunnskrapet fra studiespesialisering som velger humanistiske fag uansett, er det vel liten sjanse for at de overhodet gir noe tilbake til samfunnet.
o.j. malm, Hvor har du det fra at det er "utelukkende bunnskrapet fra studiespesialisering som velger humanistiske fag"? Kan du vise til statistikker her?
Det stemmer at fagene ikke topper listene over studier med høye karakterkrav. Men det skyldes kanskje heller at det er så mange studieplasser?
Fordi inntakskravene er lave (pga mange plasser) er det naturlig at det også kommer inn noe "bunnslam". Det gjør det også på andre studier med lave krav, så som ingeniørutdanningen. Men min egen erfaring som humaniorastudent er at faget også tiltrekker seg mange svært skoleflinke - av typen som er mer interessert i fag enn yrekesmessig og økonomisk status.
Ofte er det slik at de som er gode i typiske humaniorafag som språk, også har et naturlig talent for kunnskapstilegnelse i seg selv - inkludert innen realfag. De er bare ikke nødvendigvis så interesserte. slik var det i alle fall for meg.
Nettopp, og det er derfor vi må enten fjerne eller begrense opptaket til disse studiene. Med en mangel på snart 10 000 ingeniører i Norge, må vi gjøre studiespesialisering til en elitelinje med knallharde opptakskrav. Hvis det er lave karakterkrav på ingeniørutdanningen, er det et eksempel på at vi må sile elevene på studiespesialisering knallhardt.
O.J.Malm synes å ha en overdreven tro på ingeniørenes betydning for samfunnsutviklingen og lufter synspunkter som hører mer hjemme i det 19. århundre enn i det 21. I tillegg har han åpenbart en kullsviertro på det norske utdanningssystemet, inkl. Videregående. Siden når ble karakternivået fra Videregående en IQ-test? Kan Malm begrunne sin tilsynelatende blinde tiltro til det norske utdanningssystemets dype visdom?
Det er ingeniørene som har bygd velstanden i dagens Norge, ikke humanistene, med unntak av de humanistene som er lærere. Det er noe fundamentalt galt når skoleflinke elever fritt kan velge en fullstendig ubrukelig utdanning! Man må ha en streng rådgivningstjeneste og lærere som får de skoleflinke på realfagssporet. Vi må også ha streng sosial testing av elever for å sile ut de som ikke fungerer godt sosialt ut av skolesystemet.
Jeg registrerer at Malm ikke svarer på motforestillinger og kritiske sp.mål. Det svekker ytterligere Malms allerede skadeskutte troverdighet. Hvor er dokumentasjonen på at det er "ingeniørene som har bygd velstanden i dagens Norge"? Hva mener Malm med "streng rådgivningstjeneste"? Vil Malm hindre unge folk i selv å velge utdanning etter sine interesser og evner? Hva mener han med "streng sosial testing"? Hvem skal gjennomføre disse testene?
Problemet er nettopp at de ikke velger etter sine evner! Vi kan ikke ha en situasjon der ungdom med toppkarakterer i realfag velger humanistiske studier og der elever som har så dårlige evner sosialt at de aldri vil klare en arbeidssituasjon med lange møter, teamarbeid og stadige avbrytelser.
Jeg venter fortsatt på at du dokumenterer dine hittil løse påstander. Inntil det skjer, er ikke denne diskusjonen interessant. Du besvarer ikke motargumenter og du argumenterer ikke for ditt syn.
I tillegg kommer at du ser ut til å motsi deg selv. Litt lenger opp i denne "debatten" mente du at det var "bermen" med 3-ere i matematikk som "befolket" humaniora-studiene. Noen runder senere skriver du at "ungdom med toppkarakterer i realfag velger humanistiske studier".
Det var en kommentar til Monsine som nevnte at også skoleflinke velger humanistiske fag. De er et problem når det er for mange elever med dårlige evner i realfag og for mange som har gode evner i det samme som velger humanstiske fag.
