På universitetet i Boston ville ingen studere «Tysk høymiddelalderlitteratur». Løsningen ble å skifte navn på faget til «Riddere, slott og drager.» Noe å tenke på for HF-fakultetet?

I oktober starter nemlig Det humanistisk fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo (UiO) et omfattende arbeid med å gå gjennom presentasjonen av enkeltemnene som tilbys, noe som blant annet betyr at emner kan få nye titler. Prodekan ved HF Gro Bjørnerud Mo synes det høres fengende ut med riddere og drager, men kan ikke love at lignende titler gjør sin inntreden i Oslo.

- Det viktigste er at beskrivelsene er realistiske, tydelige og informative, sier Mo.

Tredoblet søkertallet

Det finnes imidlertid mange eksempler på at emnetitler har stor innflytelse på søkertallene. Da professor Michael Resler i Boston gjorde kurset «German Literature of the High Middle Ages» til «Knights, Castles and Dragons», økte søkertallene til det tredobbelte. Resler omdøpte også kurset «The Songs of Walter von der Vogelweide» til «Passion, Politics and Poetry in the Middle Ages», med lignende resultat.

- Jeg antar moralen er at vi lever i en tid der alt må markedsføres for å nå et villig publikum, sier Resler til Boston Globe.

Resler unngikk på denne måten at emnene ble avviklet.

«Harry Potter-effekten»

Innen studieprogrammet for kulturhistorie ved UiO er emnet «Heksetro og trolldom i Europa 1400-1700» blant de aller mest populære, og alle 80 plassene har blitt opptatt hver gang kurset er blitt holdt.

- Det er vel Harry Potter-effekten. Heksetro og trolldom har alltid vært en viktig del av populærkulturen, og har fått en ny renessanse i det siste, sier førstelektor i kulturhistorie, Kyrre Kverndokk.

- Derfor får mange litt sjokk når de oppdager at faget er ganske krevende, sier han.

Tidligere «Heksetro og trolldom i Europa 1400-1700»-student Kjersti Eidem Dyrhaug mener det faktiske innholdet i faget sto i stil til emnenavnet.

- For meg var det et gjennomtenkt emnevalg, samtidig som det var litt sånn, «Oi, så gøy!», sier Dyrhayg, og legger til:

- Tittelen holder det den lover.

Økt markedstenkning

Professor i markedsføring ved BI, Tor W. Andreassen, synes appetittvekkende emnenavn er en god ting.

- Poenget er jo at man ønsker flere studenter, men så lenge det følger med en kursbeskrivelse der en kan orientere seg om det faktiske faginnholdet, er ikke slike ordvalg uredelige, sier han.

- En ansiktsløftning kan alltid være på sin plass.

Andreassen tror forsøk på å lokke til seg studenter med spennende emnetitler blir mer utbredt parallelt med at markedstenkningen brer om seg i utdanningssektoren.

- Før var vi bortskjemt med at vi hadde få gode universiteter, og studentene strømmet til universitetene som fantes. Så har vi hatt en stor økning i antall utdanningsinstitusjoner, og kampen om studentene har blitt viktigere, sier han.

Han mener fenomenet har sammenheng med stykkprisfinansieringen i sektoren, som medfører at lærestedene også har økonomiske motiver for å tiltrekke seg flest mulig studenter.

Uutnyttet potensiale på arkiv?

BI fant for to år siden ut at emnetittelen til bachelorprogrammet «Informasjon og samfunnskontakt» manglet piffen som krevdes for å trekke ungdommen.

- «Samfunnskontakt» er et veldig gammeldags og utdatert begrep. Det er nesten ingen som vet hva det betyr, særlig ikke ungdom. Men PR har de hørt om, sier Associate Dean for bachelorprogrammet, Peggy Brønn.

Kanskje ikke så lett å flette inn verken drager eller riddere i et studium for samfunnskontakt, men på BI visste man råd likevel, og omdøpte programmet til «PR og kommunikasjonsledelse». Resultatet? En økning fra 23 studenter i 2006 til 48 i 2007.

Så da gjenstår det å se om fag som «Arkiv, individ og samfunn» og «Norrøn før-kristen religion - generell innføring» kan få sin renessanse.