Anja Heringstad skrev masteroppgave om hvordan omgivelsene på Tjuvholmen forebygger kriminalitet. For det fikk hun 20 000 kroner av Osloforskning.

KONTROLLERT AVSLAPPING: Det er mange benker på Tjuvholmen, men de er ikke akkurat ment for uteliggere og narkomane, i følge masteroppgaven til Anja Heringstad.

GRENSESETTING: De mange skiltene på Tjuvholmen signaliserer at området ikke er for hvem som helst.

GIR PENGER: Styret i Osloforskning består av faglig leder Lise Kjølsrød, representant fra Oslo kommune Ivar Alnæs og styreleder Pål Hernæs.

-Ved bruk av skilt signaliseres det tydelig hvilke mennesker som ønskes på Tjuvholmen, sier Heringstad.

Sist onsdag var hun én av fire uteksaminerte masterstudenter som deltok på et seminar i Rådhuset i regi av Osloforskning - et samarbeid mellom Oslo kommune og Universitetet i Oslo (UiO). De fire har mottatt stipend for å skrive masteroppgave om et oslorelatert tema, og var invitert til å legge fram resultatene de hadde kommet fram til.

- Målet er å øke interessen for å forske på Oslo, både som by og fenomen, sier faglig leder i Osloforskning og professor i sosiologi ved UiO, Lise Kjølsrød.

Benker kontrollerer folket

Høsten 2008 leverte Heringstad oppgaven «Fra Panoptikon til Tjuvholmen - en avhandling om kriminalitetsforebygging ved hjelp av omgivelsene». Hun fant ut at designet av omgivelsene på Tjuvholmen tydelig setter grenser og fører til kontroll av hvilke mennesker som skal oppholde seg på området.

- Alle benkene som står rundt omkring innbyr til at folk kan sette seg ned, men det er ikke for hvem som helst. Benkene fører til at folk oppholder seg på et bestemt område, i kontrollerte omgivelser, forklarte Heringstad under foredraget.

- Poenget er at «den gode byen» brukes til å forebygge kriminalitet. Her er ikke kontrollen synlig, men heller erstattet av positive elementer som orden, ryddighet, lys og oversikt. Det er ikke-framtredenede kriminalitetsforebygging, sier Heringstad.

Skrev om Oslo - fikk publisitet

En annen av foredragsholderne i Rådhuset, var Ingrid Wergeland. Hun fikk stipend for å skrive oppgaven «Politisk integrasjon blant etniske minoriteter. En kvantitativ sosiologisk undersøkelse».

- Det som er bra med å få stipend er at det gjør at studenters tid blir frikjøpt, slik at man ikke trenger å bruke tid på ekstrajobber, men kan fokusere på studiene, sier Wergeland.

Som en direkte virkning av masteroppgaven ble hun kontaktet av redaktøren i tidsskriftet «Prosa,» der hun skrev en anmeldelse av bøkene til Afshan Rafiq og Abid Q. Raja. Wergeland skrev også en artikkel sammen med veilederen sin som stod på trykk i «Samtiden», som var tett knyttet opp til oppgaven hun skrev.

Ordningen er slik at man får halvparten av beløpet med en gang, og resten når man har levert oppgaven.

- Jeg hadde levert samme oppgaven selv om jeg ikke hadde fått stipendet, men det er klart at det var en ekstra motivasjon, sier Heringstad.