Søvnløs HF-bikkje
Debutant Anders Malm synes det er mer spennende med sorg og savn enn lykke. Slik blir det litteratur noir av.
– Når du er midt mellom drøm og våken tilstand, er det en fin tid å skrive. Det er om nettene jeg får ideer, og sitter oppe for å skrive. Derfor har jeg kalt boka Våkenetter. De fleste fortellingene mine foregår også i grålysningen eller om natta. I den eneste fortellingen som foregår i sollys, er det til gjengjeld uutholdelig varmt. Den har en urolig, post-apokalyptisk stemning, sier Anders Malm.
Den 29 år gamle debutanten studerer idéhistorie ved Det humanistiske fakultet (HF) på Universitetet i Oslo. Han har tidligere studert allmenn litteraturvitenskap og estetikk. Selv betegner Malm seg som «HF-bikkje».
– Jeg har fått mye ut av å gå på HF. Humanistiske studier gir innsikt i hvordan tankemønstre dannes. Og litteraturvitenskap er bare sunt å ha i bunn for en forfatter. Man kan aldri lese for mye, da kan man alltids velge å ikke bruke det. Det kan man ikke om man ikke har lest det, sier han.
Malm setter pris på å lese ubehagelig litteratur om «slemminger som er ute av kontroll». Han er fascinert av forfattere som Bret Easton Ellis, Cormac McCarthy og Chuck Palahniuk, som skrev romanen som ligger til grunn for filmen Fight Club.
Litteratur noir
Aschehoug Forlag som gir ut Våkenetter, har karakterisert Malms tekster som fortellinger, snarere enn noveller.
– Noveller er ofte strenge i formen, mens mine tekster er løsere og mer eksperimentelle. Dermed har vi kalt dem fortellinger, sier Malm.
– Mange av fortellingene dine er dystre, med absurde innslag. Er det viktig for deg å ha en tematikk som binder fortellingene sammen?
– Det er ikke så viktig for meg å ha en rød tråd. Men det har unektelig blitt en mørk tematikk som går igjen i fortellingene. Forlaget har kalt stilen litteratur noir. Jeg synes det er mer spennende å skrive om sorg og savn enn om lykke. Likevel finner du en del svart humor i fortellingene mine. Og det ender med håp. De to siste fortellingene er de eneste med happy ending, sier han.
– Er du redd for å forsvinne i mengden av debutanter denne høsten?
– Nei, jeg skriver ikke primært for å markere meg i offentligheten. For meg handler skrivingen mer om språklige og følelsesmessige kicks.
– Skriv obskønt!
Malm begynte å skrive på fortellingene høsten 2006, da han kom inn på Aschehougs forfatterskole. Han var glad for å ha blitt vant til å få kommentarer før han sendte inn bokmanuset.
– Forfatterskolen lærte meg å ikke være så hårsår i forhold til egne tekster. Du tåler kritikk mye dårligere når du ikke er vant til at andre kommenterer tekstene dine. Hvis du leverer tekster direkte til et forlag uten at de har blitt blottstilt for andres blikk før, kan du fort få deg en på trynet, sier Malm.
– Har du noen skriveråd til forfatterspirer?
– Skriv mye. Som en skriveøvelse kan du prøve å skrive det verste, mest obskøne du kan komme på, eller prøve å skrive noe som er løsrevet fra sted og person. Det kan løse opp litt, sier han.
Selv er Malm i gang med nye skjønnlitterære tekster, men han vet ikke hvilken sjanger det ender opp med å bli ennå. I mellomtiden vil han fortsette å studere. På HF, selvfølgelig.