; "STOLTE: Håvard Kolle Riis, Andrea Gasparini og Line Nybakk Akerholt fra Universitetsbiblioteket står klare til å demonstrere lesebrettet for nysgjerrige studenter denne uka.")
STOLTE: Håvard Kolle Riis, Andrea Gasparini og Line Nybakk Akerholt fra Universitetsbiblioteket står klare til å demonstrere lesebrettet for nysgjerrige studenter denne uka.
Alt på ett brett - nesten
- Hva må til for at du skal benytte deg av et digitalt lesebrett heller enn pensumbøker?
Som første høyere utdanningsinstitusjon i Norge gir Universitet i Oslo deg nå muligheten til å låne med deg hjem et eksemplar. Universitas har vært på Det matematisk-naturvitenskapelige universitetsbibliotek og fått en demonstrasjon.
- Vi gjør dette for å ligge i forkant. Vi vet det er interesse for lesebrett, sier Håvard Kolle Riis, avdelingsleder for digitale tjenester ved Universitetsbiblioteket (UB).
Mange barnesykdommer
Med lesebrettet fra Sony kan du laste ned alle artikler som er tilgjengelige fra UBs elektroniske database, samt tusenvis av bøker fra Sonys egen e-bok-butikk. Den som skulle tro at du nå kan feie gjennom hele pensum i løpet av en fire ukers låneperiode helt gratis, vil likevel bli skuffet. Lesebrettet fra Sony egner seg foreløpig desidert best til lesing av skjønnlitteratur, som har spesialdesignede formater for lesebrett. Pdf-filene vi blir vist får et merkelig format, og det er ikke mulig å legge inn notater.
- Hvis du har tenkt til å lese pensum på denne, må du ha god tålmodighet, sier overingeniør ved UB, Andrea Gasparini.
Leseropplevelsen er heller ikke optimal.
- Man ser aldri hvor langt som er igjen å lese, fortsetter han.
Et lesebrett fra Sony koster foreløpig rundt 2500 kroner i Norge.
- Vi er klare på at studentene ikke må ha overveldede forventninger til produktet. Det viktigste er at de er nysgjerrige på dette. Prisen og tilgjengeligheten kan vel også kalles en barnesykdom, sier medgir Kolle Riis.
- Må ha litt teknodilla
I mai skrev Universitas at forlagene mente du i løpet av de neste fem årene kan komme til å lese pensum på lesebrett, riktignok dersom utviklingen går som de selv ønsker. Også UBs representanter er klare på at det er mye som gjenstår før dette er allemannseie.
- Teknologien kan bli moden i løpet av tre-fire år, men det betyr jo ikke at alle vil gå til anskaffelse av en, sier Kolle Riis.
- Men når det kommer for fullt, skal vi være klare, legger han til, og forklarer at dette blir litt det samme som når WAP-funksjonen dukket opp på mobiltelefonen. Ting var veldig krøkkete i starten, men etter hvert ble flere og flere tjenester tilpasset WAP-formatet.
- Foreløpig egner det seg nok best for den som har litt teknodilla, avslutter Line Nybakk Akerholt, hovedbibliotekar ved fakultetsbiblioteket.
Lesebrettet kan du låne på Det matematisk-naturvitenskapelige universitetsbibliotek fra og med denne uka.
EINAR TRYTI (20), PSYKOLOGI
Det måtte være en ekstrem fleksibilitet i forhold til å kunne bla seg fram og tilbake i materialet.
ANNE JENSSEN (27), STATSVITENSKAP MASTERPrisen har mest å si for meg. Det høres veldig dyrt ut. Men hvis alt pensum kunne lastes ned, og det hadde lønt seg økonomisk, ville det vært aktuelt.
AKREM HASSEN (20), SAMFUNNSØKONOMIJeg har egentlig ikke hørt om lesebrett, men det dreier seg vel om noen av de samme egenskapene som en iPhone? Tilgjengelighet er nok det viktigste for meg.
Øystein Aldridge • Ketil Blom (foto)
