Ondskapens nyanser

Tortur, nazisme, satanisme, Jens Bjørneboes Bestialitetens historie og spørsmålet om hvorvidt det er sannsynlig å tro at det finnes en god Gud når det finnes så mye (v)ondt i verden. Alt dette og mer til kan du lese om i siste nummer av psykologistudentenes tidsskrift Impuls.

Redaktørene for høstens utgave, Hanne M. Knudsen og Ida Svelmo Nilsen, satt på bar i Dublin på studietur sommeren 2008 da de kom fram til at ondskap var et interessant tema.

– Tabloidene vil ofte fortelle en historie om «det gode» mot «det onde». Men begrepet om ondskap har flere nyanser, sier Knudsen, som mener de har klart å belyse fenomenet fra mange forskjellige innfallsvinkler.

– Slik sett er bladet tverrfaglig og skulle være interessant for andre enn psykologer selv om det er psykologistudenter som står bak, mener hun.

– Stort med Zimbardo

Bidragsyterne varierer fra psykologer i hele spekteret, fra nevropsykologi til sosialpsykologi, i tillegg til historikere, filosofer, teologer og kriminologer. Professorer fra både Oslo, Harvard og Oxford bidrar, og listen toppes av en kjempe innen sosialpsykologien, amerikaneren Philip G. Zimbardo.

– Vi tenkte vi måtte ha litt ambisjoner, så vi sendte en høflig mail til ham uten store forhåpninger om å få svar. Men han ville altså bidra, og det synes vi er veldig stort, forteller Svelmo Nilsen. Hans bidrag består av to tekster som reflekterer rundt temaet om hvordan tilsynelatende helt vanlige mennesker kan bli onde.

Zimbardo er mest kjent for sitt «Stanford Prison Experiment» der unge, friske Stanford-studenter viste helt makeløse evner til ondskap, der noen skulle være innsatte, og noen skulle være fangevoktere. Planen var å observere eksperimentet i to uker, men Zimbardo måtte avbryte etter seks dager da «fangevokterne» utviklet svært brutale og sadistiske trekk, begynte å mishandle de «innsatte», og mistet totalt kontroll med virkeligheten.

Nødvendig «ondskap»

Filosof Lars Fr. H. Svendsen bidrar med teksten «Hva er ondskap?» Han mener det er et svært aktuelt tema.

– Aktualiteten i ondskap er nok rimelig kronisk. Begrepet har fremstått som en levning fra kristen mytologisk fortid. Men vi ser at begrepet fikk en renessanse på 90-tallet, sier Svendsen.

I sin tekst beskriver han hvordan historier om massedrap, voldtekter og tortur i Jugoslavia på nittitallet gjorde at ondskapsbegrepet måtte tas i bruk, da ingen andre ord virket dekkende. Og så kom 9/11, og George W. Bush satte virkelig temaet på dagsorden.

– Forsøk på å bruke et mer, la oss si vitenskapelig, vokabular har bare delvis vært vellykket. Vi mennesker trenger begrepet for å tematisere menneskelige erfaringer, for å sette ord på det vi ikke kan kalle noe annet, sier filosofen.

Redaksjonen i Impuls holder slippfest for siste nummer, «Ondskap» på Uglebo torsdag 27. august.