Hvorvidt din studentforening gidder å søke penger fra Kulturstyret, avgjør om dere får finansiert det dere måtte ønske av fester, turer, arrangementer eller publikasjoner.

MANN MED MAKT: Erlend Sand Bruer er leder i Kulturstyret. Av årets pengesekk er det fortsatt ca. 300 000 kroner igjen å fordele.
FOTO: Håken Lid

MANN MED MAKT: Erlend Sand Bruer er leder i Kulturstyret. Av årets pengesekk er det fortsatt ca. 300 000 kroner igjen å fordele.
FOTO: Håken Lid

Hvis du har lest informasjonen på regningen du har fått av ditt studiested ved semesterstart, har du kanskje merket deg at 430 kroner går direkte til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Til sammen utgjør dette drøyt 15 millioner kroner. Av disse delegerer Kulturstyret 2,3 millioner kroner tilbake til deg og meg, studentene, for at vi skal kunne arrangere fester, utgi obskure tidsskrifter, eller holde debattserier. I 2008 utgjorde bevilgningene i snitt ca. 63 kroner pr. SiO-student. En fin tanke, men ikke uten forbehold.

For alle får ikke like mye. En oversikt over samtlige tildelinger fra Kulturstyret for 2008, viser for eksempel at studentforeninger og tiltak tilknyttet Menighetsfakultetet kun mottok 7000 kroner i hele fjor, noe som tilsvarer ni kroner pr. hode. Studentene ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), Norges musikkhøgskole (NMH) og ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) fikk ingen penger fra Kulturstyret. De som kom best ut av fordelingen, var Det odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). I snitt fikk hver framtidige tannlege 109 kroner til ulike studentaktiviteter.

Den som søker, den får

Leder i Kulturstyret, Erlend Sand Bruer, mener ulikhetene ikke egentlig er så store.

- Hvis man ser på de største lærestedene, UiO og BI, så er ikke fordelingene mellom disse så veldig forskjellige. Fra de mindre lærestedene, så får vi inn langt færre søknader fra dem, og da er det klart at det ikke blir så mye penger, sier Buer.

I 2008 ble det ikke sendt inn eneste søknad fra KHiO, NMH eller AHO.

- Det har vært få søknader fra enkelte av de mindre lærestedene. På universitetet er de flinke til å søke, mens BI har kommet sterkt etter den siste tiden. Det hadde vært veldig bra dersom det kom flere søknader fra de mindre lærestedene, fortsetter Bruer.

- Men det er også stor forskjell i bevilgningene mellom de ulike fakultetene ved universitetet, som for eksempel mellom Det odontologiske fakultet og teologi?

- Odontologforeningen har tradisjonelt vært en veldig flink søkerforening, og da får de penger. De har mye aktivitet og er godt organisert. Når studentorganisasjonene er svakere organisert, risikerer man å miste kunnskapen om Kulturstyret når en generasjon slutter, sier Bruer.

- På odontologi er det små kull, og alle er knyttet tett sammen. Vi er veldig opptatt av sosiale arrangementer, revyer, turer og fredagspils. Tidligere fikk vi mye støtte fra fakultetet, men da denne ble halvert, trengte vi penger fra et annet sted, og det har vi fått, sier hovedkasserer i Odontologforeningen, Christer Dambakken.

Nestleder i studentutvalget for kunstfag ved KHiO, Eivind Narum, har selv aldri vært med på å søke penger fra Kulturstyret.

- Jeg har heller aldri hørt om noen som har gjort det, sier han.

Mangler kjennskap

- Men hva gjør Kulturstyret for å markedsføre seg selv overfor de mindre lærestedene?

- Vi har en rekke kanaler for å nå ut til studentene. Vi sender ut brosjyrer til alle registrerte foreninger ved alle lærestedene ved semesterstart. I tillegg profilerer vi oss gjennom Foreningsdagen på Fredrikkeplassen, samt at det arrangeres seminar på Chateau Neuf som er åpent for alle studenter. Kulturstyret orienterer Velferdstinget, der tillitsvalgte fra alle lærestedene er representert, slik at disse kan informere foreningene sine videre. Men det er klart, på de mindre høyskolene er det alltid en fare for at foreninger ikke vet om Kulturstyret, svarer Bruer.

- At vi aldri har søkt, skyldes nok uvitenhet. Jeg vet ikke om Kulturstyret har markedsført seg på KHiO, men vi har heller ikke etterspurt dem, sier Narum.

- Hvorfor har dere på odontologi så god kjennskap til Kulturstyret?

- Vi er blitt anbefalt av våre forgjengere i foreningen om å søke støtte. I tillegg har vi blitt tilsendt informasjon fra Kulturstyret om hvordan vi skal gå fram, sier Dambakken.

Mest til de største

Av de 2,3 millionene som Kulturstyret fordelte i 2008, havnet omtrent halvparten hos såkalte «store foreninger». Eksempler på disse er Studentforeningen ved BI Oslo (SBIO), Det norske studentersamfund (DNS), samt de ulike fakultetsforeningene ved universitetet. Nesten 400 000 kroner gikk til utgivelse av tidsskrifter og publikasjoner, en kvart million hver gikk til foreninger knyttet til fagmiljø, til musikk og teater og til tverrfaglige foreninger, mens mindre beløp er fordelt på politiske foreninger, religiøse foreninger og idrett.

- Grunnen til at de store får så mye, er at de organiserer mange studenter, og noen jobber også med å delegere pengene videre nedover i sitt eget system, som SBIO, sier Bruer.

- Hva vektlegger Kulturstyret i sine vedtak om bevilgninger?

- Hvem som får hva er en politisk vurdering, vi følger en rekke tildelingskriterier. I korte trekk kan jeg si at kjerneområdet til Kulturstyret er sosiale og kulturelle studentaktiviteter. Vi spør oss alltid hvor mange studenter som får nytte av tiltaket. Derfor gir vi lite støtte til for eksempel reiser og hytteturer for små studentutvalg og foreninger.

Bruer trekker fram arrangementer i storsalen på Chateau Neuf, med plass til svært mange mennesker, som et enkelttiltak som engasjerer et stort antall studenter.

- Mange deltar, og det er det som er tanken med SiO-kronene. Men det kan også være mindre foreninger som får mye fordi de har mange arrangementer, som for eksempel Realistforeningen, sier han.