– Ansett professorer på åremål
Sosiolog Ingar Roggen synes vitenskapelige stillinger bør gå på åremål.
KONTROVERSIELT FORSLAG: Sosiolog Ingar Roggen mener vitenskaplige stillinger bør gå på åremål for å styrke faglig nytenking ved Universitetet. (Arkivfoto)
–Farlig for akademia, svarer Åse Vigdis Ystad i professorforeningen.
– Akademikere lever i sin egen verden. De må tvinges ut av elfenbenstårnet sitt, sier Ingar Roggen, arbeidslivsforsker og førsteamanuensis emeritus i sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO).
Universitas skrev forrige uke om doktorgradstudent Stian
Christensen som anklaget UiO for å være et sneversynt
professorvelde. Professorene Thomas Hylland Eriksen og Tore Rem ville ikke gå like langt, men var enige om at forskningsmiljøet preges av inngrodde faggrenser og skepsis overfor nytenkning.
–Vi har fremdeles et professorvelde, men i en ny forkledning, sier Roggen.
Årsaken til faglig sneversynthet og mangel på
fornyelse er at akademikere ikke klarer å kommunisere, mener han. De
har en tendens til å isolere seg, og utvikler hver sine fagspråk, eller «den professorale tungetale», som Roggen kaller det.
– For å unngå faglig isolasjon bør vitenskapelig ansatte ansettes på åremål, mener Roggen.
Fire år
– Studenten må hele tide lære noe nytt, hvis ikke
ryker han ut. Men når du får det livslange professoratet, trenger du ikke å lære mer fra andre. Det gir en akademisk verden med flere tungetalere enn tenkere, en ustrukturert virkelighet uten nedslagsfelt for nye ideer. Professorer sitter i alle de organer som skal slippe til det nye. Hvordan skal det nye ha en sjanse i en slik verden?
Roggen foreslår å ansette for fire år av gangen.
–I slike stillinger er det nødvendig å konkurrere for å lære. På universitetet i dag er det relativt få som virkelig bidrar med vitenskapelige resultater. Jeg tror forskningen blir bedre hvis vi tvinges til å lære.
– Farlig forslag
Forslaget blir dårlig mottatt av Åse Vigdis Ystad, leder i Professorforeningen ved UiO.
– Jeg tror dette ville fått destruktive virkninger. Slik stillingsutrygghet er farlig for akademia, spår Ystad.
– Stillingstryggheten vi har i dag er en fortutsetning for å kunne jobbe kreativt, utfordrende og politisk ukorrekt. Jeg kan ikke se at stillingsvernet har hindret våre professorer i å gjøre godt arbeid, sier hun og viser til at HF–fakultetet ved UiO nylig ble kåret til et av verdens beste humanistiske fakulteter.
