Må vente på e-bøker
Har du lest i avisen at du om kort tid har hele pensum digitalt? Vel, det stemmer ikke helt.
-Noen har fortsatt romantiske forestillinger om at lærebøker skal være på papir. Svein Skarheim, forlagssjef i Universitetsforlaget
Hvis utviklingen går som forlagene ønsker, vil du i løpet av de neste fem årene kunne erstatte tunge bøker og kompendier med en hendig e-bokleser som inneholder hele pensum.
– Alle som har spådd om når e-boka får sitt kommersielle gjennombrudd, har endt opp med å drite seg ut, uttaler imidlertid Svein Skarheim, forlagssjef i Universitetsforlaget
I dag er det mye prat om e-bøker, men markedet er ikke helt modent ennå, skal vi tro Skarheim.
– For fem år siden uttalte Bill Gates med stor tyngde at lærebøker på papir bare hadde få år igjen. Nå ser vi at det kommer til å ta lengre tid. Med fare for å bli utledd, tror jeg at ting vil se annerledes ut om fem år. Men det forutsetter at teknologien blir forbedret, sier Skarheim.
Ifølge ham er e-bokleserens funksjonalitet foreløpig ikke god nok til å få et skikkelig gjennombrudd for pensumlitteratur. Dagens e-boklesere er best egnet til lesing av skjønnlitteratur.
– Når du leser faglitteratur, har du behov for å kunne gjøre notater og finne lett frem til du ønsker å lese. Den dagen vi får en e-bokleser som er like brukervennlig som en iPod, vil vi kunne presentere digital faglitteratur, sier Skarheim.
Momsfritak må til
Fredrik Nissen, administrerende direktør i Gyldendal Norsk Forlag, påpeker at e-bøker i dag er belagt med moms, noe som bremser utviklingen av digital litteratur.
– For å sikre et bredt tilbud av bøker og rimelige bokpriser i et lite språksamfunn som det norske, har myndighetene besluttet at bøker skal være fritatt for moms. Imidlertid gis det ikke momsfritak på e-bøker, slik at det legges til 25 prosent på prisen. Dette hindrer tempoet på den digitale utviklingen, sier Nissen.
Per Christian Opsahl, ansvarlig redaktør for Den norske Forleggerforening, forteller at Forleggerforeningen har sendt innspill til Kulturdepartementet om at e-bøker bør ha samme avgiftsgrunnlag som trykte bøker og lydbøker.
– Vi mener at ordningen er uheldig for satsningen på e-bøker. Høye priser kan legge en demper på folks interesse. Men dette er et politisk spørsmål, sier Opsahl.
Tilgjengelig og miljøvennlig
I 2005 testet Gyldendal Akademiske og Universitetsforlaget ut et prøveprosjekt på det førsteårige sosionomstudiet ved Høgskolen i Østfold. Studentene kunne laste ned hele pensumet digitalt. Prosjektet slo overhodet ikke an, og studentene fortsatte å bruke pensum på papir.
– Dette skyldtes nok feil valg av studenter, feil tidspunkt og feil teknologi. Neste gang vil vi rette oss mot en mer teknologivennlig studentgruppe, sier Skarheim.
Eddy Robertsen, daglig leder for teknologiselskapet Elittera, forteller at e-bokleserne vil få bøybare skjermer og farger i løpet av de neste årene.
– Hva er de største fordelene ved e-bokleseren?
– Tilgjengelighet er nøkkelordet. Investering i en e-bokleser lønner seg økonomisk, med tanke på hvor stort innhold den rommer. Dessuten er den mer miljøvennlig, sier han.
Også Nissen fremhever tilgjengelighet som en klar fordel.
– For meg personlig vil den største fordelen være at det blir mulig å laste ned all verdens litteratur når som helst og hvor som helst. Når jeg leser en interessant bokanmeldelse, kan jeg laste ned boka og lese den umiddelbart, sier han.
Svein Skarheim tror imidlertid ikke at utviklingen av digital litteratur vil føre til papirbøkenes død.
– Når det gjelder pensum, har noen fortsatt romantiske forestillinger om at lærebøker skal være på papir. I dag ser vi at platesamlingen har blitt et møbel, mens det er iPoden som er i bruk. Om noen år vil vi ha det samme forholdet til det digitale pensumet som vi har til iPoden, sier Skarheim. Vel vitende om faren for å drite seg ut.
