Annonse

annonser i Universitas

NYE LYDER: El-fiolinist Victoria Johnsons kunstprosjekt er en del av hennes doktorgradsarbeid. På operataket med utsikt inn mot byen spilte hun i forrige uke verkene Elektra og Multimorf II av Knut Vaage.

Et forskningsbasert samtidseventyr

El-fiolin, sanntidsvideo og lyd-design utforsker et felles kunstnerisk språk i dialogen mellom lyd og bilde i en performativ situasjon. Forvirret? Victoria Johnson forklarer.

LYD + BILDE = SANT: Veggen på operataket fungerte som lerret for videoen som gikk bak musiker Victoria Johnson og lyd-designer Thorolf Thuestad.

- Det er som en satellitt som plutselig lander. Det er en kort happening som med lyd og bilde kan gi en annen tilnærming til musikken enn den tradisjonelle klassiske konsertformen, sier Victoria Johnson, stipendiat ved Norges musikkhøgskole (NMH) og primus motor for prosjektet Satelitt, en samtidsperformance med video og elektronisk bearbeiding av lydene fra Johnsons egen el-fiolin.

I skumringstimen tirsdag forrige uke landet satellitten på operataket, hvor to komposisjoner av Knut Vaage ble fremført for en solid publikumsskare. En av snoreloftenes mange store, hvite yttervegger ble brukt som lerret for filmfremvisning, mens Johnson og lyddesigner Thorolf Thuestad stod foran, i havet av ledninger og datamaskiner, og lagde lyd. Til musikkstykket Elektra, har videokunstner Ellen Røed laget filmen som viser et fjell i forskjellig lys og værforhold avspilt svært raskt, mens videoen til stykket Multimorf II er laget av Johnson og Thuestad selv, i samarbeid med videokunstner HC Gilje. Den viste blokker av farger som fløt over operaens hvite vegger.

- Man kan sikkert skille lyd og video fra hverandre, de eksisterer jo hver for seg, men de henger sammen ved at de tar utgangspunkt i den samme tematikken. Sammen føler jeg at det gir en slags forsterkning, sier Johnson, som benytter seg både av forhåndsskrevet og improvisert musikk:

- Elektra er gjennomkomponert og går ut ifra visuelt og auditivt støy, mens vi i Multimorf II improviserer til de ideene eller cellene som Vaage har laget. Vi morfer celler, fra den ene til den andre, forklarer Johnson.

Torsdag denne uken skal en tredje videokunstner sammen med Johnson improvisere frem en konsertopplevelse på Museet for samtidskunst.

Fiolinen – et hyperinstrument

Satelitt er en del av Johnsons doktorgradsarbeid og et av NMHs pilotprosjekter. Pilotprosjektene kjennetegnes av at de bygger på annerledes ideer, uttrykksmåter og formidlingsformer. Johnsons doktorgrad, «Elektrisk fiolin i det digitale rom», har tre deler – å utvikle repertoar og teknikker for el-fiolinen, samt å utforske formidlingsmulighetene for elektroakustisk samtidsmusikk.

- Jeg har en lidenskapelig interesse for elektronisk lyd, sier Johnson.

- Alle de små sjatteringene man kan lage med egen fiolinlyd. Man får tilgang til et helt annet lydlandskap på den elektriske utgaven av instrumentet.

I beskrivelsen av stipendiatprosjektet beskriver Johnson hvordan instrumentet utvikles til et såkalt «hyperinstrument» – et instrument designet for å lage lyd som skal bearbeides elektronisk. I dette arbeidet skal Johnson om kort tid ta i bruk en elektronisk sensorbue, en «Hyperbow» bestilt fra USA. Hyperbuen er en fiolinbue som registrerer ulike posisjoner, trykk og hastighet på buen, og sender informasjonen gjennom en datamaskin. Dermed får man muligheten til å lage nye lyder og lydeffekter, og klangrepertoaret utvides.

Greit å ikke like det

Men hvordan skal man lytte til slik musikk?

- Jeg vil ikke legge noen føringer på hvordan folk skal oppleve konsertene, sier el-fiolinisten.

- Det må de ta ut ifra sitt eget referansegrunnlag. Det jeg derimot ønsker, er å gi en annerledes musikkopplevelse enn en tradisjonell konsert i konserthuset. Men jeg vet jo ikke om jeg lykkes eller ikke, alle opplever jo ting forskjellig, og jeg kan ikke spørre alle.

Johnson er som de fleste samtidsmusikere klassisk utdannet, men har siden 1995 nesten utelukkende drevet med moderne musikk.

- Jeg stiller meg åpen til å ta inn over meg de inntrykkene jeg får, og blir veldig fascinert av at folk lager nye lyder. Jeg kan synes musikken er utrolig fin og levende, men det gjør ikke noe om jeg ikke liker det. Nye erfaringer kan uansett være med på å flytte grenser, mener hun.

Frimusikk i en liten eske

På torsdag lander altså satellitten på Samtidskunstmuseet. Da er det Johnson og videokunstner Mattias Arvastsson som skal improvisere frem en halvtimes opplevelse, ut ifra en felles ting – en liten boks.

- Boksen er det vi begge forholder oss til, lydlig og billedlig. Vi projiserer på et felles objekt, eller satellitt, om du vil. Jeg vil ikke røpe riktig hvordan vi kommer til å løse det, men det er ren improvisasjon hvor ingenting er planlagt på forhånd.

Johnson og NMH planlegger to rene Satelitt-konserter også til høsten, før Satelitten gjøres om til en fast installasjon for Lydgalleriet i Bergen.

Victoria Johnson og Mattias Arvastsson fremfører sin audiovisuelle Satelitt for elektrisk fiolin og interaktiv elektronikk og sanntidsvideo på Museet for samtidskunst torsdag kl 1730. Gratis adgang.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kultur

Pensumekspressen

To dager til eksamen? Slapp av. Universitas hjelper deg!

Studium: Musikkpedagogikk Hvor: Norges musikkhøyskole Oppgave: Arbeidslivskompetanse. En kvalitativ studie om syn på arbeidslivskompetanse innen høyere musikkutdanning med fokus på jazz og rytmisk utøving

Taus kunnskap

Silje Ræstad Karlsen mener musikkstudenter ikke får nok hjelp til å klare seg etter studiene. Musikerne bør se til BI for hjelp.

Vil ikke skifte takt

Gøte Strindler fikk i forrige uke jobben som ny Radio Nova-redaktør. Han satser på å underholde tyske trailersjåfører også til neste år.

Skrevet, sensurert, arkivert – og glemt

Selv om masteroppgaver kan være en god kilde til kunnskap, er det veldig få som leser dem. Det ønsker blant andre Manifest Analyse å gjøre noe med.

Formidlingsproblemet

Forskere og journalister har noe å lære av narkolangere, mener BBC-journalist og genetikk-ekspert Adam Rutherford.

Ute av Blitzregnet

Brannbomber kastet av nynazister og store gateslag er ikke lenger hverdagskost. Når Blitz feirer 30 år er det gatefest med vegetariske grillspyd som står på menyen.

Det hjemløse argumentet

Ekspertene forteller oss hva som er rett og galt. Er det plass til argumentasjon mellom påstandene?

STUDIUM: Peace and conflict studies (Pecos) HVOR: Samfunnsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Oslo OPPGAVE: De libyske opprørerne: Med medier som våpen

Mellom mot og militser

I Libya organiserte hundrevis av frivillige seg, og brukte mediene som våpen i kamp mot Gaddafi. Amund Bakke Foss dro til Benghazi for å forske på mediestrategene.

–Ekspertveldet er et demokratisk problem

I det som av noen omtales som et sirkus, av andre som en oppvisning i journalistikk på sitt beste, spiller ekspertene en viktigere rolle enn noen gang.

¡Viva la Revolución!

Immortal Technique var nær ved å fullføre college – hadde han bare ikke havnet i fengsel. Konsertene hans er kjent for å være halvt hiphop-show og halvt politikkforelesning.


Flere saker fra kultur »