; "MÅ MATCHE: NMH-studentene synes det har vært spennende å velge ut musikk som passer til bildene. Til det Picasso-inspirerte «Linedanserinne», malt av Jais Nielsen i 1917, har gruppen valgt en sats fra samtidskomponisten Knut Nysteds strykekvartett nr. 3.")
MÅ MATCHE: NMH-studentene synes det har vært spennende å velge ut musikk som passer til bildene. Til det Picasso-inspirerte «Linedanserinne», malt av Jais Nielsen i 1917, har gruppen valgt en sats fra samtidskomponisten Knut Nysteds strykekvartett nr. 3.
Musikk for dame i vindu
Musikkstudentene har inntatt Nasjonalgalleriet for å utforske malerienes potensial.
; "FREMHEVER STEMNINGEN: Fiolinist Emilie og cellist Frida Jasmin Sende improviserer frem sin egen variant av «Visa från utanmyra», for å fremheve stemningen i maleriet til svensken Anders Zorn, «I Skjærgården» fra 1894.")
FREMHEVER STEMNINGEN: Fiolinist Emilie og cellist Frida Jasmin Sende improviserer frem sin egen variant av «Visa från utanmyra», for å fremheve stemningen i maleriet til svensken Anders Zorn, «I Skjærgården» fra 1894.
; "FRISTENDE CAFELIV: Tangoen gjorde sitt inntog i det franske utelivet på begynnelsen av 1900-tallet, ifølge seniorkurator Frithjof Bringager. Cafélivet var en fristelse og en tydelig påvirkning på nordiske kunstnerne i Paris. Gruppen spiller Astor Piazolla")
FRISTENDE CAFELIV: Tangoen gjorde sitt inntog i det franske utelivet på begynnelsen av 1900-tallet, ifølge seniorkurator Frithjof Bringager. Cafélivet var en fristelse og en tydelig påvirkning på nordiske kunstnerne i Paris. Gruppen spiller Astor Piazolla
Det er folksomt i Sal 10 i Nasjonalgalleriet, og alle de bærbare krakkene som tilbys er i bruk. Folk som står inntil veggen og farlig nær de verdifulle maleriene blir bedt om å trekke seg inn i rommet så ikke alarmen går.
«Nordisk musikk og maleri fra gullalderen» heter arrangementet, som er kombinert omvisning og vandrekonsert. En strykekvartett fra Norges musikkhøgskole (NMH) har valgt ut seks bilder fra utstillingen «Fornuft og følelser», bestående av nordisk maleri og skulptur fra Nasjonalmuseets samling. Til hvert av bildene har gruppen funnet et verk som de mener passer til bildet.
- Det handler om å finne noe som matcher stemningen. Hva ber bildene om, hva ber musikken om, kan det utfylle hverandre på noe vis, spør Vilde Sandve Alnæs, fiolinist.
Bratsjist Emilie Heldal Lidsheim vil at omvisningskonserten skal bidra til å la folk oppleve kunstverkene, både musikken og maleriene, på en annen måte.
- Det gjør at man får inn stemningen i kunsten på flere måter. Å understreke den med musikk kan forsterke opplevelsen, sier han.
Sinding med dame
Det første bildet i omvisningskonserten er maleriet «Ung dame betrakter sommernatten», malt av dansken Jørgen Walentin Sonne i 1865. Damen står i vinduet og stirrer lengselsfullt mot en varm solnedgang over mørke furutrær.
- Det er lengselen etter noe annet, noe varmere, som kanskje ligger latent i vår nordiske natur, forklarer Bringanger.
Kvartetten spiller en rolig annensats fra Christian Sindings strykekvartett, opus 70. En rolig åpning speiler roen på rommet til kvinnen på bildet, men utvikler seg sakte til noe mer heftig. Å høre kvinnens lengsel, og å forestille seg hennes følelsesliv, er faktisk mye lettere med Sindings romantiske musikk til.
Muggen Grieg
- Jeg tror ikke at en som ikke har musikalsk sans kan være en virkelig billedkunstner, sier seniorkurator Frithjof Bringager.
Sitatet har han hentet fra den danske maleren Peder Severin Krøyer. Et svært maleri av en andektig forsamling på en intimkonsert i København på 1880-tallet understreker malerens nære forhold til musikken. Her får vi historien om hvordan en av Griegs strykekvartetter kom til verden utenfor København omtrent på samme tid, men som komponisten aldri ville høre igjen, og visstnok omtalte som en «muggen ost».
Annensatsen fra Griegs kvartett, en allegro scherzando, er imidlertid snerten og lur, og speiler mye av den intense sigarstemningen i maleriet.
Ikke bare for Oslo 2
Vi er innom både en variant av «Visa från utanmyra» og Ole Bulls «Sæterjentens søndag» før følget trekker inn i Sal 9 der de urbane motivene er samlet. Her ser vi både Picasso-påvirkning og fransk kaféliv tolket av nordiske malere, og en livlig Knut Nysted og tangokongen Astor Piazollas musikk underbygger det mer moderne uttrykket.
Bringanger er veldig fornøyd med omvisningen, og begeistret for samarbeidet med musikkhøgskolen.
- Det er veldig morsomt å få inn unge, kule musikere som er klare for å gjøre noe annet. Man trenger ikke være helt fagidiot og bare ville spille alvorlige konserter for Oslo 2 og 3. Dette er folk som vil spille ute: På gaten, på museer og kafeer, sier han entusiastisk.
Musikerne er også fornøyde med konserten, som inngår i faget Musikkformidling på NMH.
-Vi som spiller og øver såpass mye er ikke vant til å forholde oss til andre kunstarter. Jeg synes det å se på bildene og finne stemningen i dem har vært veldig spennende. Det gir en lyst til å utforske og forstå mer, sier fiolinisten Alnæs.
Arrangementet gjentas den 18. april kl 14, og er gratis.
En kommentar
Det er helt tåpelig å spille musikken sin til et maleri. Lyd og lys er to vidt forskjellige greier. Spør den døve og den blinde. Det er middelmådig å gjøre kommerz på slikt. La Picasso slippe felegnikkinga. Han er død nå.
