For å bli et konsertlokale å regne med i Oslo-målestokk, er det ikke nok at man drives av studenter med peiling på klubb- og konsertbooking.

2009-03-11

«Tidenes konsertprogram» var betegnelsen Simen Herning, bookingansvarlig i konsertforeningen Betong, i august ga høstens program. Samtidig ble det proklamert at man skulle jobbe med å bli best i Oslo på produksjon, promo og artistbehandling. Men publikum sviktet, og resultatet ble et underskudd på 725 000 kroner. Daglig leder Kalle Fostervold nevner for høye artisthonorarer og dårlig markedsføring som de viktigste områdene der konsertdriften kan forbedre seg. Uansett årsak, det er på tide å spørre seg hvor langt man skal strekke seg før det ikke lenger er forsvarlig å satse på konsertdrift i storskala.

En gjennomgang av hva som er skrevet om Betong i Universitas de siste årene, viser et høyt ambisjonsnivå både når det gjelder booking, profilbygging og PR-arbeid. «Nå er det slik at man går på konserter der til tross for at det er på Betong. Målet mitt er at folk skal gå på konserter der fordi det er på Betong», uttalte daværende bookingansvarlig i Konsertforeningen Betong, Kari Nøst Hegseth, for snaut to år siden. Den gang drømte hun høyt om Motorpsycho og The Shins. Nå er hun borte, flere har hatt hennes stilling siden, og profilen er en annen.

Dersom Betong skal bli et konsertsted å regne med i den evinnelige jungelen som utgjør Oslos uteliv, er det helt fundamentalt at man kan enes om hva man ønsker å være, slik at en grunnmur kan bygges og en profil kan dyrkes over tid, på tross av at staben skiftes ut jevnlig. Dersom musikkprofilen til Betong skal ligge på samme linje som høsten 08, det vil si som en konkurrent til Rockefeller, Parkteateret og Blå, vil man være tjent med at konsert- og klubbdelen av tilbudet på Betong har en svakere, ikke en sterkere, studentprofil. Man er nødt til å nå langt utover studentmassen dersom det skal være økonomisk forsvarlig å holde det gående.

Men for at man skal få den nødvendige tiden til å rendyrke en profil internt og deretter arbeide strategisk med å kommunisere denne eksternt, må hullene i administrasjonen tettes. På den måten vil tilliten mellom konsertforeningen og den lille kjernen av agenter i Oslo som avgjør hvem som skal spille hvor og til hvilken pris, styrkes. Resultatet vil bli at man slipper å overby konkurrenter i kampen om de mest attraktive artistene. Videre vil de som skal drive med markedsføring og PR få den nødvendige tiden til å gjøre akkurat dét. Saken er at markedsføring og PR er det enkleste du kan drive med i 2009 - så framt ting ligger til rette for det. Det gjør det ikke på Betong i dag.

Folka på Betong har peiling på musikk, de vet hva publikum vil ha. Det de mangler, er de nødvendige relasjoner til media, opinionsbærere, agenter og publikum. Den relasjonen er fullt mulig å bygge opp, men da er det helt nødvendig å sikre en tryggere, mer forutsigbar drift, samt enes om hva man faktisk ønsker å være. Greier man ikke dette, får man heller bytte ut Okkervil River og GZA med studentenes egne gutteromsprosjekter. Det sikrer nok ikke flere besøkende, men det er i hvert fall gratis.

Øystein Aldridge, journalist i Universitas