Ødelegger oljesponsingen miljøfokuset i norsk musikkliv, eller blir norsk musikkliv ødelagt av et overdrevent miljøfokus?

2009-03-04

StatoilHydro sponser by:Larm, og ConocoPhillips Musikkhøgskolen. Miljøentusiastene raser, og pragmatikerne trekker på skuldrene. For det er lett å rope høyt at oljepenger og musikkultur ikke bør ha noe med hverandre å gjøre. Det er imidlertid like lett å se til siden og si at nettopp fordi de i utgangspunktet ikke har noe med hverandre å gjøre, så spiller det ingen rolle om en musiker får noen tusenlapper av en miljøskadende sponsor.

Men kultur, miljø og penger er politikk, og det hele møtes i uskjønn forening når StatoilHydro og ConocoPhilips tilbyr norske musikere en plass på laget i form av store stipender til konkurransevinnere. Er det et lag vi vil være på? I disse tilfellene er det det.

I en krig mellom norske musikere og oljeindustrien er det lett å se hvem som kommer til å tape. Og uten at man skal bli så pragmatiske at man tenker «If you can’t beat them, join them», så handler det om å innta en posisjon som kan føre til et resultat man ønsker. Vi vil ha en god musikkultur - og det er ingen tvil om at norsk oljeindustri bidrar med sine mange sponsorordninger - og vi vil ha en bevisst og aktiv miljøholdning.

Det er glassklart at kultursponsingen i Norge allerede er uløselig knyttet til oljeindustrien. Selv når pengene er statlige eller kommunale midler, er det ikke mange ledd før miljøskadelig oljedrift er en kilde. Det må nok norske musikere godta, selv om det kan sitte langt inne. Det stikker i samvittigheten når man føler at man bidrar til å legitimere og glorifisere en bransje som ubønnhørlig trekker klimasituasjonen i feil retning. Men la oss holde tunga rett i munnen, og huske at når et oljeselskap sponser et band eller en musiker, blir ikke kloden noe varmere.

Begge selskapene har riktignok som overordnet mål å utvinne energi, og det er liten tvil om at olje og gassutvinningen utgjør en miljøtrussel som vi er nødt til å forholde oss til. Men selskapene selv har også muligheten til å snu oss mot en mer miljøvennlig energiutvinning, og det er de som også har muligheten til å hjelpe til i et trangt musikkmarked. Når kreftsyke og giftskadde nordmenn vil saksøke ConocoPhillips, og peruviansk urbefolkning står i fare for å forsvinne på grunn av oljeboring, da skal vi rope høyt. Når StatoilHydro blir felt av Forbrukerrådet for misvisende reklame som skulle gi inntrykk av at det er et miljøvennlig firma, skal vi murre, og når oljeindustrien ikke tar klare steg mot mer miljøvennlige og bærekraftige alternativer, da skal vi protestere høylytt og gå i demonstrasjonstog.

At musikkhøyskolestudentene ikke lar seg hisse opp av diskusjonen er helt i orden. For når by:Larm blir et av årets musikalske høydepunkter, og klassiske musikkstudenter skimter en mulighet for å kunne drive med det de vil en stund til, takket være de samme selskapene, da skal vi applaudere.

Så la oss slutte å rope så høyt, og heller holde blikket vendt mot fremtiden - som helst skal bestå av mange og flinke musikere, gode konkurranser og stipender, og mer miljøvennlige energiløsninger.

Maren Ørstavik