Å lese eller ikke lese?
Dan Browns utskjelte, men populære bøker bør leses også ved universitetene, skal vi tro Norges fremste litteraturvitere.
SØPPEL? Dameroman uten sex, litteratursosiologisk forskningsobjekt eller spekulativt søppel? De lærde strides.
Da Vinci–koden nærmer seg 17 millioner solgte eksemplarer på verdensbasis, og i Norge har boken ligget uavbrutt på toppen av bestselgerlistene fra juli til februar. Som om ikke det var nok, er årets Brown–bok «Engler og demoner» på full fart ut i butikkhyllene verden over. Men skepsisen til det populærkulturelle fenomenet er enorm blant akademikere.
– Spekulativt søppel
Professor i teologi ved Menighetsfakultetet, Karl Olav Sandnes, vil ikke anbefale noen å lese Da Vinci–koden. Men han har lest den selv.
– Jeg leste den fordi det var så mange andre som leste boken, og jeg ble stadig spurt. Som professor i teologi tenkte jeg at dette burde jeg ha lest. Utbyttet er først og fremst at den setter meg i stand til å se hva som skjer i vårt samfunn. Det mest interessante er det vestlige kulturfenomenet boken er uttrykk for: At folk er lettroende, ikke spør etter kilder, samt fascinasjonen for det mystiske og behovet for å avsløre myter.
Professor i statsvitenskap ved UiO, Janne Haaland Matlary tar avstand og mener boken er «spekulativt søppel» som selger fordi folk ikke kan noe om verken kristendom eller europeisk historie.
– Boken har absolutt ingen rot i virkeligheten og kommer ikke i nærheten av historisk riktighet på noe punkt, skriver hun på e–post til Universitas.
– Pseudohistorisk
Asbjørn Dyrendal, professor i religionsvitenskap ved NTNU, har skrevet en artikkel på forskning.no der han kaller Da Vinci–koden en pseudohistorisk konstruksjon. I etterkant ble han utfordret og utskjelt av alle mulige Da Vinci–troende. Han var primært interessert i å finne ut hvorfor det ble så mye bråk rundt boken.
– Er denne boka viktig å lese?
– Nei. Jeg vil anbefale folk å bruke tiden sin på andre ting. Gi den noen år så er den glemt. Den har effekt primært på idéplanet og fører til at folk har fragmenter av boka i bakhodet når de tenker.
– Ingen bok for akademikere?
– Nei, de fleste som kan noe om religionshistorie og kristendomshistorie er oppgitt over boka. Jo mindre forkunnskaper du har, desto bedre og jo mindre kritisk sans du har, jo bedre.
Den akademiske skepsisen mot Browns bestselger, er så sterk at selv en ledende kultursosiolog som UiO–professor Per Otnes ikke har tenkt å lese boken:
– Er ikke denne boken viktig for samfunnsvitere når den har så mange lesere?
– Det er vel ikke antallet lesere som bestemmer om en bok er viktig eller ikke. Det er vel hva den har å si. Da Vinci–koden virker for meg som en ganske tanketom bok, sier Otnes.
– Bør leses!
I litteraturvitenskapens rekker vekker derimot Browns bok faglig interesse. Professor Erling Aadland ved Universitetet i Bergen (UiB) mener da Vinci–koden kan være interessant av litteratursosiologiske grunner:
– Det er en viktig oppgave å kartlegge leserne og deres motiver for å lese boken. Det kan si oss noe om hvorfor denne typen bøker slår an.
Aadland får støtte fra UiB–kollega Arild Linneberg.
– For en akademiker kan det være interessant å finne bokens fascinasjonskraft og hva som gjør at den er så populær, sier Linneberg.
Begge professorene legger likevel til at det ikke nødvendigvis må føre til at akademikere skal føle seg forpliktet til å lese Da Vinci–koden.
For litteraturviter og HF–dekan Petter Aaslestad ved NTNU, stiller saken seg annerledes:
– Klart det er viktig å lese Da Vinci–koden! Akademia kan gi noen velbegrunnede korrektiver. Dermed avkles slike suksesser, og offentligheten reddes ut av massepsykosen for en stakket stund.
I følge professor Aaslestad kan litteraturvitenskapen her bidra med to funksjoner: å ta fatt i viktige ting som verden ellers ikke ville sett, samt dempe trenden med at hele verden skal lese en og samme bok.
– Det er fascinerende at så mange har behov for litteratur med denne typen innhold.
Det kan virke litt ufritt. Folk føler at de må lese den. Jeg synes det er rart at folk orker å lese det som alle de andre leser.
