Tirsdag er det duket for bein som brekker og kjøtt som sprekker på Cinema Neuf.

JAPAN–VOLD:Ifølge Vegard Sandblåst, styremedlem i Cinema Neuf, er japanerne spesielt gode på to ting i film: Vold og estetikk. Et kroneksempel er ”Battle Royal” (bildet), som vises torsdag 17. februar på Cinema Neuf.

Det finnes mye blodig japansk film, og neste uke er det den japanske regissøren og skuespilleren Takeshi Kitano det skal dreie seg om. Styremedlem i Cinema Neuf, Vegard Sandblåst, forklarer hvorfor:

– Det er litt for å fortsette den asiatiske profilen vi har kjørt tidligere. Ellers er det jo bra filmer selvfølgelig. Takeshi Katanos siste film ”Zatoichi” er for eksempel glimrende.

Filmene som skal vises på Cinema Neuf neste uke; ”Sonatine”, ”Hana–Bi” og ”Battle Royal”, er alle voldsballetter.

– Hvorfor viser dere helst voldsfilmer fra Japan?

– Japan er jo mest ekstreme når det gjelder voldsfilmer og Cinema Neuf er en filmklubb. Det er derfor riktig å kjøre bredde, samt distansere oss fra linjen som Cinemateket kjører med klassikere, forklarer Sandblåst.

Mer ekstrem

Interessen for japansk film er ikke ny. Etter at japansk film ble stor trend på 60–tallet med filmlegende Akira Kurosawa i spissen, er det i dag en obligatorisk post på ethvert program i filmklubb–Norge. Hva fascinerer med japansk film?

– Først og fremst den estetiske kvaliteten. Japanerne har en spesiell evne til å komponere bilder og scenarioer, forklarer sosialantropolog og filmekspert Brynjar Bjerkem.

– Tiltrekkes folk av volden i japansk film?

– Vet ikke om volden har noe å si alene. De som er interessert i slike filmer tilnærmer seg ofte filmen på en ironisk måte. Og denne måten å tilnærme seg på er ikke særpreget japansk. I dag tror jeg ikke folk bryr seg. Verden har gått et par runder, sier han.

Sær vold

Medievitenskapstudent Lars Audun Bråten skriver hovedoppgave om japansk film. Nærmere bestemt om den etiske og estetiske representasjonen av rituelt selvmord – seppuku, i to japanske filmer. Han mener volden har litt å si for publikums fascinasjon for japansk film.

– Japanerne lager en del voldelig film og har en annerledes behandling av det onde. Det mange vil anse som sær vold er ikke undergrunn i Japan, forklarer Bråten.

Sandblåst, på sin side, skylder interessen på Quentin Tarantino:

– Tarantino har bidratt til hypen rundt japansk film ved å benytte japanske elementer i filmene sine.

– Kan vi snakke om en ny japansk filmbølge?

– Vi er vitne til en bølge med moteriktige japanske filmer som motvekt til Kurosawa og den klassiske skolen. Disse folka har vokst opp med vestlig popkultur, noe som de viser filmene, forklarer Sandblåst.

Han avslutter med å love en god dose eksistensialistisk vold til besøkende på Cinema Neuf neste uke – eller «vold til ettertanke».