Et stykke på vei
Studentersamfundet la et godt grunnlag med konsertbookingen i høst, men har fremdeles et stykke å gå før de blir et reelt alternativ til Rockefeller & co.
«Da Feadz spilte på Klubbscenen i høst var det nesten flaut hvor få folk som var der.»
Det er ikke få ganger jeg har ønsket at jeg var født tjue år tidligere. Tenk å kunne være student i Oslo på 70- og begynnelsen av 80-tallet og kunne gå på det som i lang tid etterpå blir omtalt som legendariske konserter med band og artister som The Kinks, Patti Smith, Leonard Cohen, Miles Davis, Ramones og AC/DC på studentenes eget hus.
Da bookingsjef i konsertforeningen Betong, Simen Herning, i august i fjor omtalte høstens bandbooking til Studentersamfundet (DNS) som tidenes konsertprogram tok han nok, med henblikk på de nevnte bandene, i overkant hardt i. Men med artister som Okkervil River, Lambchop, The Game og legenden Grandmaster Flash, som samtlige lett kunne ha (og flere av dem har) fylt Rockefeller, har DNS vist at de mener alvor. Når de samtidig har vært flinke til å arrangere konserter med mindre band, er de kanskje i ferd med å igjen bli en seriøs utfordrer på Oslos konsertscene.
I tillegg har også DNS så smått begynt å utfordre til Oslos klubber. Bajass-konseptet har vært relativt vellykket, med sitt fokus på ny og hipp klubbmusikk. Likevel har de slitt med lave publikumstall på noen av arrangementene. Når en DJ som Feadz har klart å fylle Blå til randen to ganger tidligere, er det liten grunn til at han ikke skal kunne fylle Klubbscenen på DNS også. Da han spilte der tidlig i høst var det nesten flaut hvor få folk som var der. Det at Slagsmålsklubben fylte lokalet på lørdag kan imidlertid tyde på at Bajass i løpet av det siste halvåret har klart å opparbeide seg et rykte i klubbmiljøet i Oslo.
Det skal sies at DNS har en noe dårligere beliggenhet enn de fleste andre konsertstedene i byen. Det skal en del til for folk som bor i sentrumområdene å dra opp til Marienlyst når de har et godt kulturtilbud rett utenfor døra. Styrken til DNS er at med mange scener i ulik størrelse samlet under ett tak har de mulighet til å ta imot alt fra helt ukjente artister opp til noen av verdens største.
Det som er DNS’ utfordring nå er å fortsette trenden fra i høst. Mens man hadde spikra store deler av programmet før forrige semester hadde begynt, er ikke våren veldig imponerende foreløpig. Riktignok kom The Game til et stykke uti semesteret, men man må fremdeles tenke litt lenger enn to måneder framover i tid for å skape et skikkelig tilbud. For det skal mer til enn ett semester med gode konserter for at folk igjen skal kunne regne med DNS som et fullgodt alternativ til byens øvrige scener.
