Kameleon i Krakow

– Å studere der blir ikke det samme som å studere i Norge, selv om de bare henger med hverandre, snakker norsk og spiser Norvegia, forteller Magnus Skjelstad.

Han skriver om norske medisinstudenter i Krakow, i sin masteravhandling i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo (UiO). I et helt semester fotfulgte han førsteårskullet på medisinstudiet, og studerte det norske studentmiljøet i landet vi kjenner best for håndverkere og jordbærplukkere.

Turister i seks år

Skjelstad fikk inspirasjon til temaet da han besøkte en kamerat som gikk på et høyere årstrinn ved det aktuelle universitetet. De faktorene som gjorde dette miljøet annerledes fra det han kjente på Blindern, pirret ham til et dypdykk i studentenes hverdag.

På forhånd hadde Skjelstad dannet seg et bilde av studentene som ungdom fra Oslo vest, og ble derfor overrasket da han oppdaget at bildet var mer nyansert enn ved første øyekast. Selv om denne gruppen utgjør majoriteten, finnes det allikevel flere studenter fra andre landsdeler.

– Vi er en stor gjeng. Ikke en familie som holder sammen i tykt og tynt, men man holder litt sammen, forteller Hallvard Juhler på telefon fra Krakow, en av studentene som var under Skjelstads lupe.

Det å være norsk har blitt en viktig fellesnevner for gruppesamhold, og det får en helt ny mening i den nye konteksten, forteller han. Han understreker at dette på mange måter kan skape en kunstig sammensetning.

Denne intense samhandlingen har ført til at polakker ofte oppfatter studentene som turister. Skjelstad understreker at dette ikke nødvendigvis er et positivt utfall ettersom polakkenes syn på turister har et stort forbedringspotensial.

Ikke lenger kongelige

Også den økonomiske situasjonen var annerledes enn forutsett for Skjelstad.

– Studentene har god økonomi, men at de lever som konger er basert på tidligere oppfatninger, forteller han.

Han forteller videre at Polens økonomi er i vekst, mens den norske krona svekker seg. Samtidig er det ingen som jobber der nede på grunn av den – sett i norske øyne – vanvittig lave timelønnen. Allikevel legger han ikke skjul på at standarden disse studentene forholder seg til er av helt annet kaliber enn vanlige studentforhold.

– I forhold til polakker, så lever vi nok ganske ekstravagant, bekrefter Juhler.

Skjelstad har ikke inntrykk av at Krakow-studentene fester mer enn studenter i Norge, men at de fester hardere.

– Og også morsommere, legger han til.

Allikevel jobbet studentene mer med skole enn Skjelstad hadde trodd.

– Dette påvirket jo min feltjobb. Jeg fikk mye tid alene, forteller han.

Studenter=flyktninger?

Det er etter at Skjelstad har returnert til en studiehverdag mellom høyblokkene på Blindern at det virkelige studiet har begynt.

– Jeg oppdager fortsatt nye ting ved å lese teori, forteller han.

– Studentenes møte med Krakow skaper en fornyet identitet i møtet med den nye konteksten. For eksempel får Norvegia en helt ny betydning i Krakow, sier han.

Videre forteller han at slike symboler preger fellesskapet, selv om de bruker symbolene på ulike måter individuelt.

– Derfor blir ikke dette det samme som et studiemiljø i Norge selv om de henger med hverandre, snakker norsk og gjør som nordmenn gjør.

Skjelstad synes det har vært spennende å studere noen som har det bra og som han kan relatere seg til, og forteller at det som oftest er flyktninger og minoriteter som blir studert. Men å studere noen som er så like ham selv, har ført til at han ofte har tatt ting for gitt.

– Det er mange ting jeg ikke ser fordi de er så nærme. For eksempel er det vanskelig å komme på at denne gruppen har mange likhetstrekk med flyktninger i Tanzania.

– Hvordan i all verden kan du sammenligne velrustede nordmenn i Polen med flyktninger i Tanzania?

– Vel, det handler om migrasjon. Temporær tilknytning til et sted. Og tilknytning til hjemlandet, forteller han.

– Det blir en veldig viktig fellesnevner.