Einstein til massene
Det finnes forskere som går ut av kontorene sine, går ned trappene til bakkenivå, tar T-banen til sentrum, og snakker om faget sitt med kafégjester.
Mye skal markeres i 2005. Det er hundre år siden unionsoppløsningen med Sverige og 60 år siden avslutningen av annen verdenskrig. Men også et annet jubileum skal det presses plass til: I 1905 utga Albert Einstein en fire og en halv side lang artikkel om ligningen E=mc2, ligningen som sier at masse kan omformes til energi og omvendt.
Kule ligninger
På kaféen Oseania i Prinsens gate er det klart for det månedlige arrangementet Vitenskapskaféen. Professorene Gaute Einevoll og Øyvind Grøn har lovet at de skal lære bort Einstein på én kveld til de fremmøtte gjestene. Hva var det egentlig han sa, og hvorfor var det så revolusjonerende? Grøn starter med å rakke ned på forskningsobjektet sitt.
– Einstein var kanskje ikke mer genial enn mange andre vitenskapsmenn, og relativitetsteorien er kanskje ikke viktigere enn for eksempel kvantematematisk forståelse, som er langt mindre kjent. Men både Einstein og E=mc2 er så medievennlige. Hvor mange bilder har vi ikke sett av den gale professoren med håret til alle kanter? Det har blitt en logo for vitenskap og forskning, sier Grøn.
– Ligningen for energien til et foton er jo egentlig enda kulere, den er kjempekul! sier Gaute Einevoll.
– Den er kul ja, relativt kul, repliserer Grøn.
Da Vinci-koden
Det er fullt av mennesker på Vitenskapskaféen denne kvelden. Initiativtaker Didrik Søderlind, ironisk nok «latterlig underutdannet» i følge ham selv, er godt fornøyd med det.
– Jeg er nok håpløst gammeldags og tror på folkeopplysning og rasjonell tenkning. Jeg vil bidra til å øke statusen til vitenskap. I en tid da mange tror «Da Vinci-koden» er en historiebok og homeopati en vitenskap er dette viktig, mener Søderlind.
Professor Gaute Einevoll er enig.
– Det gis ut lite populærvitenskaplig litteratur for voksne, og det er de «vanlige» voksne som for eksempel bestemmer hva som prioriteres i skolene. Så det å formidle dette til folk er noe av det aller viktigste vi som forskere kan gjøre, sier professoren som til daglig underviser i fysikk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Landbrukshøgskolen).
– Det er Norges akilleshæl som nasjon og samfunn at forståelsen av naturvitenskap er så lav, mener han.
Vitenskapskaféen:
Verdens første vitenskapskafé ble angivelig åpnet i Paris i 1997 med «Café Scientifique».
England fulgte etter i 1998, og i dag er det et nettverk med over 40 kaféer i Europa.
Neste Vitenskapskafé på Oseania blir arrangert 23. februar.
