– En truet art i Norge
Makt– og demokratiutreder Siri Meyer spår en snarlig utryddelse av selvstendige og engasjerte akademikere.
Universitas vil ha svar på hva som kjennetegner en god akademiker i 2005, og det ved å spørre personer som selv fyller akademikerrollen på en utradisjonell måte. Da sa det seg selv at vi først måtte ta en prat med kunst– og teaterhistoriker, kjønnsforsker, avisspaltist, forfatter, redaktør og maktutreder Siri Meyer.
Åpenhet
– En akademiker bør være nysgjerrig, sulten på kunnskap og opptatt av å stille nye spørsmål. Han eller hun må ha anledning til utvikle og forfølge et individuelt prosjekt, forklarer Meyer.
Professoren i Bergen har en fot innenfor de fleste humanistiske og samfunnsvitenskaplige disipliner. Tverrfaglig er ordet. Men det er ikke bare inngrodde skiller mellom akademiske fagmiljøer Meyer vil bryte ned:
– I en skriftkultur som vår må vi dyrke evnen til å snakke med folk. En akademiker bør jobbe for demokratisering av kunnskapen og legge til rette for andres læring.
Opplysningsvisjon
Andre profilerte akademikere deler langt på vei Meyers idealer, men setter gjerne det hele i system:
– Opplysningsvisjonen, altså den frie, kritiske, kunnskapsfunderte og prøvende tenkningen, er brennaktuell i dag, fastslår professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet.
De vitenskapelig ansatte ved Universitetet har ifølge Hagtvet tre viktige forpliktelser. For det første skal de «overrisle offentligheten med kunnskap».
– Akademikeren har et spesielt ansvar i den offentlige debatten. De plikter seg til å følge saklighetsreglene og til å lytte og skrive klart. Akademikeren er sannhetsforpliktet.
For det andre forplikter akademikeren seg til å drive forskning som lever opp til kravene til god forskning, for eksempel åpenhet, systematikk og kritisk distanse.
Og for det tredje, og kanskje det viktigste, forplikter akademikeren seg til å «presentere sine studenter for den andre siden», slik Hagtvet formulerer det.
– Det er viktig med en viss distanse. Å se det relative i sine egne synspunkter, er en vaksine mot fanatisme.
Hagtvet er sterkt kritisk til reformeringen av universitetet og ikke imponert over motstanden verken hans kolleger eller studenter har ytt.
– Det er for lite stolthet på Universitetet. Tilknytningen er veldig svak, og mange ser bare universitetet som en ramme rundt et karriereløp.
Samvittighet
Bent Natvig er professor i matematikk og leder Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Han mener det ligger en dyp etisk forpliktelse i akademikerrollen, og han ser deler av formidlingsoppgaven som et samvittighetsspørsmål.
– I formidlingen ligger ansvaret for samfunnet. Det man driver med faglig må følgelig relateres til det som foregår utenfor selve forskningen, sier Natvig.
– Lever norske realister opp til dette kravet?
– Nei, det synes jeg ikke. I altfor stor grad burer de seg inne med de matematiske symbolene sine og målbærer i altfor liten grad forskningen sin til samfunnet.
Natvigs forbilde er grunnleggeren av Pugwash, Joseph Rotblad. Rotblad arbeidet på USAs atomvåpenprogram under 2. verdenskrig, men trakk seg da han forstod at tyskerne ikke ville klare å utvikle A–bomben. Det og sin lange kamp mot atomvåpen, måtte han betale dyrt for, ikke minst i USA. I 1995 vant Rotblad og Pugwash Nobels fredspris.
– Truet
Siri Meyer er ikke videre optimistisk på vegne av norske akademikeres fremtid under Clemets nyorgansierte universiteter:
– Den intellektuelle og engasjerte akademikeren er en truet art i Norge. Regjeringen og universitetsledelsene legger nå opp til store faglige enheter og enhetlige forskningsprofiler. Dette vil vanskeliggjøre både individuelle prosjekter og bred formidling, med mindre det gir umiddelbare økonomiske gevinster for instituttet ditt, advarer Meyer.
– Jeg frykter at akademia vil snevres inn og lukke seg enda mer enn i dag.
