NOE FOR ENHVER SMAK: Kunstforvalter ved UiO Ulla Uberg ser på noen av maleriene og tror at det vil finnes noe for enhver smak på utstillingen.

Universitetskunsten trer frem i lyset

Universitetets kunstverker flytts ut av støvete lesesaler og falmede forelesningsrom til Henie Onstad kunstsenter, for å sole seg i glansen av utstillingslyset hele vinteren.

Publisert Sist oppdatert
SPENT: Direktør ved Henie Onstad Kunstsenter Karin Hellandsjø ser frem til å vise frem universitetskunsten for alle interesserte.
«VANDRING»: Denne skulpturen av Gitte Dæhlin ser lyset for første gang på ti år.

Utstilling: Kunst fra 100 rom

  • 6. november-22. februar på Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden.
  • Åpningstider: Tirsdag-fredag 11-19, lørdag-søndag 11-17.
  • Priser: 80,-/50,- (student). Gratis på onsdager.
  • Adkomst se [www.hok.no](http://www.hok.no/)

Utstillingen skal vise et utvalg av kunsten som eies av Universitetet i Oslo (UiO), fra professorportretter til veggdekorasjonstepper til konstruktivistisk skulptur.

Ulla Uberg er kunstforvalter ved universitetet, en stilling som er opprettet for å ta hånd om den voksende og verdifulle samlingen malerier, portretter, skulpturer og tekstilarbeid.

– Det er en stor og mangfoldig samling, konstaterer hun. Samlingen representerer universitetets snart 200 år gamle historie.

Hun forteller at samlingen holder over 500 portrettmalerier, men også mange fine enkeltverk.

– Det er stort sett norske kunstnere, men vi har også noen store internasjonalt viktige verker. Hun trekker frem russeren Naum Gabos Constructed Head no. 2 som til daglig står i Sophus Lies hus. Skulpturen fra 1916 har blant annet vært utlånt til Guggenheim-museet i Bilbao i 2006.

Flerfoldige millioner

Uberg vil av sikkerhetsmessige grunner ikke si noe konkret om den økonomiske verdien av samlingen.

– Det er snakk om flerfoldige millioner, og det er unntatt verkene som eies av statlige KORO, Kunst i offentlige rom, sier hun.

Man kan spørre seg om hun ikke vil ut med den økonomiske verdien på grunn av dårlig sikkerhet rundt verkene.

– Verkene er mer sikret enn hva man kan se, sier hun, uten å utdype videre.

– Men det er viktig å huske på at dette er en samling som skiller seg fra andre museale samlinger. Det er kunst som må være der folk er. En del av min stilling er å sørge for at verkene ikke blir skadet eller tatt.

Halvoffentlig

Karin Hellandsjø er direktør ved Henie Onstad Kunstsenter og forteller at utstillingen er en del av en serie med presentasjoner av forskjellige halvoffentlige samlinger.

– Dette er samlinger som er spredd rundt i kontorbygninger og på arbeidsplasser, sier hun.

– Tidligere har vi hatt utstillinger fra blant andre DnB Nor, Nordea og Hydro.

Hellandsjø er begeistret for universitetets initiativ til å samle et utvalg verker til én utstilling. Hun mener studenter og ansatte her får muligheten til å se verkene i en ny kontekst, og er opptatt av at denne typen samlinger også skal være tilgjengelig for et større publikum.

– Universitetets samling innholder mye interessant norsk kunst, forteller hun, og trekker frem Edvard Munchs veggmalerier i Aulaen.

GULVTEPPE: Det tar tid å sette opp en utstilling. Magdalena Abkanowiczs tekstilverk Triptyche Noir ligger foreløpig på gulvet.

Som Uberg nevner hun Gabo, men også Magdalena Abkanowicz Triptyque Noir, det digre veggteppet som henger i Sophus Bugges hus.

Kulturell verdi over markedsverdi

Viggo Hagstrøm er professor i jus og er selv kunstsamler.

– Markedsmessig er nok ikke denne samlingen av de mest betydningsfulle, sier han. Han viser til den store portrettsamlingen og påpeker at det er slikt som ville være vanskelig å få solgt.

– Men den inneholder jo noen enkeltverk som er interessante. Christian Krohgs portrett av Gerhard Gran, for eksempel, og selvfølgelig Gabo-skulpturen.

Han tror at grunnen til at Uberg ikke vil gi et økonomisk verdioverslag er fordi universitetet simpelthen ikke har regnet på det.

– Staten er selvforsikret, forteller han, hvilket betyr at staten selv hadde måttet betale om noe skulle bli stjålet eller ødelagt.

– Da vil det være en formålsløs øvelse å sette seg ned og verdsette samlingen. Dessuten vil det selvfølgelig være vanskelig å sette en pris på mange av verkene.

Hagstrøm tror at samlingen har større kulturell og historisk verdi enn markedsverdi. Likevel drister han seg til komme med en teori.

– Dersom man for eksempel skulle sette en pris på Munch-maleriene i Aulaen ville det nok vært et betydelig beløp. Han trekker frem det amerikanske museet, The Getty Foundation, som betalte milliardbeløp for et van Gogh-maleri på 90-tallet.

– Slik sett er det kanskje den mest verdifulle samlingen vi har.

Munchs aulamalerier blir denne gangen værende der de er, men både Gabo og Abkanowicz blir å se på Høvikodden i vinter. Men om du synes det blir for gærent og reise kilometervis og betale masse penger for å se noe du egentlig ser hver dag, må du pent vente til 22. februar. Da vender verkene tilbake fra vinterferien til mørke Blindern, hvor de skal utsmykke vår studietid og gi oss vår daglige dose kunstopplevelser.

Powered by Labrador CMS