Norsk som akademisk språk er døende. Norske forskere har alt å vinne på å publisere på engelsk, mener sosiolog Catrine Holst. Skal man stimulere, regulere eller gi opp?

KRISE?: Språkmeldingen «Mål og mening» som ble lagt frem i juni i år utpeker akademia som det området i samfunnet der presset fra engelsk og faren for norsk språks forvitring er størst.

BEKYMRET: - Det er ikke Gud eller USA som bestemmer om norsk språk skal leve eller ikke. Det er oss nordmenn, sier Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet.
FOTO: Anders Aa Hagen

At engelsk har banet vei inn i norsk kultur er ikke nytt. Men det finnes ingen steder i samfunnet der påtrengningen er større enn i akademia, skal vi tro Språkmeldingen «Mål og mening» som ble fremlagt av kulturminister Trond Giske i juni i år. På mandag samlet Språkrådet til debatt i Litteraturhuset, med fokus på akademia og næringsliv, under tittelen «Krise eller feilmelding?».

- Som forsker bør man rett og slett ikke skrive på norsk. Det er engelsk som premieres i den akademiske tevlingen om faste stillinger, sier Catrine Holst, sosiolog og forsker ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og ved ARENA, senter for europastudier.

Hun tror det nylig innførte publiseringssystemet i akademia vil føre til at norsk fortrenges enda mer enn det som er tilfelle i dag.

- En betydelig del av publiseringen må selvfølgelig foregå på engelsk, rett og slett fordi de fleste forskerne i verden ikke er norske. Men som språkmeldingen understreker, bør forskerne også, i tillegg, publisere på norsk. Da er det et problem at alle tidsskriftene som gir flest publiseringspoeng, såkalte nivå 2-tidsskrifter, er på engelsk. Slik er det i alle fall på mitt fagfelt. De største tidskriftene, såkalte nivå 1-tidsskrifter, er også engelske, og det er der vi alle streber etter å publisere, sier Holst.

Bekymret språkråd

En undersøkelse utført av NIFU-STEP i 2006 viser blant annet at 33 prosent av alle masteroppgavene skrevet i Norge i 2006 ble skrevet på engelsk, mot ni prosent i 1986.

Direktør for Språkrådet, Sylfest Lomheim, er bekymret for tilstanden.

- Hvis vi ikke har et norsk fagspråk om 30 år kan vi ikke oppdatere leksikon, eller ha offentlige debatter om sentrale spørsmål, fordi det krever et presist vokabular som rett og slett ikke eksisterer.

- Hvis det er slik at akademikere synes engelsk lønner seg, da nytter det ikke med stimulering slik Holst foreslår. Da må det regulering og styring til, for å redde norsken i akademia. Men det er opp til Stortinget om dette skjer, sier han.

For svak språkmelding

Holst mener at Språkmeldingen og de 87 tiltakene som foreslås der er for svake, og hun peker på flere punkter som kunne bedret norsk språk i akademia.

- For at det skal monne, må norsk språk inn i premieringssystemet i akademia. Man må ha flere nivå 2-tidsskrifter på norsk, og man må bygge opp nivå 2-forlag. Det siste vil kreve penger fra det offentlige, sier Holst og legger til at hvis norsk språk skal være mer enn en dårlig samvittighet blant forskerne, må man inn i de materielle incentivene.

Også et sprøsmål om holdninger

De kollektive holdningene til språk i samfunnet blir ansett som en viktig årsak til om språket opprettholdes eller dør ut.

- Statistikken viser at norsk språk er på vei ut når en ser på holdninger blant unge i samfunnet, sier Lomheim og understreker at det er i barnehagen holdningsarbeidet begynner.

Men om holdningene blant unge i samfunnet er en trussel mot norsk språk, så er også studentene en gruppe der engelsk blir stadig mer omgripende. Jørgen Lorentzen, leder i norsk faglitterær forfatterforening, mener at store deler av svaret på språkkrisen i akademia ligger i lærebøkene. Han peker på at regjeringen ikke har økt støtten på læreboksutgivelser og hevder at lærebokstøtten har blitt viktigere etter kvalitetsreformen.

- Det er med på å stoppe utviklingen som Holst beskriver, sier han.

Svein Skarheim, forlagssjef i Universitetsforlaget, mener at studenter vil lese på norsk der de har muligheten til det.

- Da må vi påse at det foreligger pensumlitteratur på norsk. Læreboksutvalget har gått ned og vi har mindre midler til å gi ut lærebøker på norsk. For å publisere lærebøker på norsk må vi ha norske forskere som skriver dem. Dette må de ha tid og støtte til, sier han.