Musikk med pels
Vi har vel alle rukket å bli lei av både gitar og cembalo? Her er neste generasjon innen musikkinstrumenter.
De fleste instrumentene man finner i det nye laboratoriet Sensing Music-related actions i Forskningsparken ser ut som datamaskiner, men ikke alle. Et av dem er et piano som fjernstyres ved hjelp av to, la oss kalle dem plasttentakler. Et annet er en svær rød ball og resten har pels – mest for barnevennlighetens skyld.
Musikkens framtid? Det verste er at det virker som om stipendiat Alexander Jensenius ser fram til akkurat det. Han forteller om en slags musikk 2.0, hvor lytteren til enhver tid er med på å påvirke produktet.
– Det er det vi ser for oss.
– At komponisten eller utøveren bare gjør seg 70 prosent ferdig, da?
– Nettopp, og at lytteren blir aktivisert på en annen måte. Dette er noe man også ser innen spillverdenen, hvor en del av den samme teknologien blir tatt i bruk.
Albert & Albert
Etter relativt grundig testing av de forskjellige musikkstasjonene, kommer det fram at folks musikkvaner kanskje også må endres for at dette skal låte vakkert og vent. Foreløpig minner i hvert fall sluttproduktet mest om musikk mange misliker – moderne, støtteordningsavhengig musikk. En spraglete og trivelig musikkorm høres ut som en slags syntetisk versjon av Albert Ayler (i hvert fall når jeg røsker og drar i den), tentakkelpianoet høres ut som Cecil Taylor (samma hvem det er som spiller på det) og du vil ikke vite hva som kom ut av høyttaleren da jeg brukte en sequenser som man styrer med en tegnepad til å lage et portrett av Albert Åberg.
Forskning på luftgitar
Men nå er det noe med at de 10-20 første pianoene som ble laget, sikkert ikke akkurat låt helt Bösendorfer de heller. Og gjenstandene gjør da også nytte for seg i det fineste av alle øyemeder, nemlig forskningens.
– Mye av formålet med dette er å studere forholdet mellom bevegelse og musikk. I bevegelseslaboratoriet kan vi analysere hvordan en musiker bruker kroppen når vedkommende spiller musikk. Vi vil også fortsette å forske på luftgitar.
– Men vil dette noen gang bli ordentlige musikkinstrumenter som folk faktisk bruker?
– Det skal jo det. Noe av tanken ved for eksempel musikkormen, er å lage instrumenter hvor det er et tettere samspill mellom hvordan instrumentet ser ut og hvordan det låter. Det kan gi nye og mer intuitive måter å lage musikk på. Dette brukes mye opp mot barn.
Troll skal temmes
Og foreløpig har barn fått store deler av gleden av mange av oppfinnelsene til Jensenius og co. Musikktrollet, som består av fire pelskledde tentakler stikkende ut av en svær treboks, står stille inntil en vegg og bar preg av hardhendt barnelek da den sto utstilt på forskningstorget. I det som kunne kalles den andre enden av skalaen har Jensenius opptrådt med Musikktrollet i Oslo Konserthus.
– Hva fremførte du da?
– Da tok jeg med trollet opp på scenen og spilte på det.
– Aha. Så dere gjør det også, altså?
– Ja, det må vi jo. Vi har et band også, Laptop-orkesteret, hvor vi er en hel gjeng som rigger opp laptoper og fremfører ny musikk.
– Og hvis dere trenger å spe på matbudsjettet er det sikkert bare å ta inngangsbilletter her? For 200 kroner kan folk få drive med musikalsk nybrott i noen minutter?
– Det er kanskje en idé, det også.
