Kan man utdanne seg til å bli en god kunstkritiker? - For enkelt, mener nestleder i Norsk kritikerlag, Marit Paasche.

SKEPTISK: Marit Paasche, nestleder for Norsk kritikerlag, mener ideen om en kunstkritikk-master er god, men er på samme tid redd for at veien inn i det komplekse fagfeltet blir for enkel.
FOTO: Mari Lund Haanshus

Kunstkritikk er et lite utviklet felt, spesielt i forhold til den mer etablerte litteraturkritikken, som er en naturlig retning å sammenlikne med. For fem år siden ble nettstedet Kunstkritikk.no dannet i den hensikt å bidra til en mer kvalifisert kritikk innen feltet. Jubilanten er nettopp evaluert, og resultatet viser at nettstedet har lykkes i sin målsetning om blant annet å få fram nye og flere stemmer.

Liten tro på utdanning

NTNU ønsker å tilby en yrkesforberedende utdanning hvor målet blant annet er å utvikle stilsikre skribenter, og i høst går masterprogrammet Kunstkritikk og kulturformidling for andre gang. Kunstkritikk som fagfelt er lite utviklet, og masterprogrammet har møtt skepsis.

- Ideen er god. Så lenge studiet holdes åpent og eksperimentelt, og knyttes tett opp til et levende kunstmiljø, kan det fungere. Likevel tror jeg man i stedet bør satse på en kuratorutdanning, gjerne i nær relasjon med kunsthøgskolen, om man ønsker å etablere noe liknende i Oslo, sier nestleder i Norsk kritikerlag, Marit Paasche.

På samme tid mener nestlederen at en masterutdanning som dette kan gjøre veien til et komplekst fagfelt for enkel.

- Kritiker er noe man blir over lang tid, og etter min mening kan man ikke ta et toårig masterprogram og deretter kalle seg kunstkritiker. En kritiker blir man først i møte med offentligheten.

Programkoordinator for Kulturkritikk og kulturformidling ved NTNU, Sissel Furuseth, mener programmet blir vurdert på gale premisser.

- Dette er et program som heter Kunstkritikk og kulturformidling, og favner altså bredere enn bare kunstkritikken. Studiet er nytt, og formes fra semester til semester, og ut fra hva studentene har av bagasje. I fjor var det en overvekt av studenter med film- og teatervitenskapelig kompetanse, mens det i år er rekruttert flere fra billedkunstfeltet. Dette gir utslag i økt satsing på både formidling og kritikk av kunst, forteller hun.

Kunsthistorien må sitte

I tillegg til øvelse i den skriftlige formen, mener Paasche at noe av det viktigste er å ha kunsthistorien i bunn, om man ønsker å virke innen feltet. Kulturredaktør i Morgenbladet, Lena Lindgren, deler hennes syn.

- Personlig mener jeg Kunstkritikk.no er viktigere enn enda en ny utdannelse. Skole er ikke veien å gå for å bli kunstkritiker, man trenger heller en større interesse og satsing på fora som dette nettstedet. Skal man praktisere kunstkritikk, må kunsthistorien sitte, konstaterer Lindgren.

Faren ved en utdanning som den NTNU tilbyr, mener kulturredaktøren er at det skriftlige resultatet kan bli kjedelig om den læres via skolebenken.

- En utdannelse kan gjøre kritikken standardisert. Det jeg elsker ved enkelte kritikere, er at de skriver på tvers, og gjør alt feil i forhold til det som står i læreboken.

UiO ønsker ikke å følge NTNU

Siden høsten 2004 har Universitetet i Oslo (UiO) tilbudt masterstudenter et emne i litteraturkritikk, men kunstkritikkfeltet har derimot ikke vært et satsningsområde. Til tross for det er feltet også aktuelt og viet noe plass ved UiO, hvilket konferansen «Kritikk, dømmekraft og intervensjon», som ble avholdt i mai i år, vitner om. Konferansen var til for HF-ansatte og enkelte masterstudenter ved estetikkprogrammet, og på konferansens program, stod over 20 innlegg som tenderte feltet.

- Dette er et veldig aktuelt og interessant tema. Kritikk er en filosofisk betegnelse, som går helt tilbake til Kant. Det er mange måter å betrakte begrepet på, både filosofisk og mer nærliggende i tid, som i form av dagspressen, forklarer programleder for estetiske studier, Christian Refsum.

Til tross for denne økende interessen, har foreløpig ikke Norges største universitet konkrete planer om å utvide kunstkritikktilbudet innen akademia i retning av hva NTNU har gjort.

- Ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk har ikke dette vært et tema. Kunstkritikk er et felt mellom kunsthistorie og idéhistorie, og derfor ikke spesielt relevant for oss, og da spesielt på grunn av at hele vår programportefølje er under revisjon, meddeler instituttleder Arne Bugge Amundsen.