Levekårsundersøkelsen for kunstnere viser at svært mange sliter med dårlig råd. Det påvirker langt fra søkermassen til kunstutdanningene.

- Når du ikke har råd til å stifte familie og få barn, må trekke tenner fordi du ikke har råd til tannbehandling, og ikke har mulighet til å omskolere deg fordi studielånet er brukt opp, er det ikke spesielt morsomt å være kunstner.

Bjørg Emilie Moen, leder i Norske Grafikere, hevder at slike scenarier er svært utbredt blant interesseorganisasjonens medlemmer. Langt flere bør ha dette i bakhodet og sette seg ned med kalkulatoren før de begynner på et kunststudium, mener hun. Levekårsundersøkelsen for kunstnerne, som ble lagt fram i sommer, viser blant annet at tilstrømningen til kunstyrkene er langt høyere enn det markedet kan absorbere, på tross av at kunstnere tjener langt mindre enn andre yrkesaktive. Etter søkertallene til kunstutdanningene å bedømme, er det imidlertid få kunstnerspirer som lar seg skremme. En av dem er Andreas Hansen Schille, student ved Kunstakademiet:

- De fleste av oss er nok forberedt på en tøff økonomisk situasjon, men heller få har vel beregnet regninger og studielånsavbetalinger opp mot forventet inntekt. Min tilnærming til studiet er at Kunstakademiet er et sted der man kan få anledning til å realisere sitt personlige prosjekt, samtidig som man tilfører samfunnet noe utover det økonomene kaller verdiskapning, sier han.

Schille poengterer at det tross alt ikke er noe nytt at kunstnere har vanskeligheter med å livnære seg, og så vidt han vet, råder derfor ingen krisestemning blant kunststudenter.

Flere ben å stå på

Moen tror at mange studenter har en «glorifisert forestilling» om kunstnerlivet som ikke er i overensstemmelse med virkeligheten.

- Jeg fraråder alle som ikke føler at det er kun kunst de kan drive med i livet og ingenting annet, å ta kunstutdannelse, i hvert fall innenfor billedkunstfeltet.

Schille tror likevel fleksibiliteten og tverrfagligheten på Kunstakademiet er en fordel for studentene når de skal ut i arbeidslivet.

- På Akademiet er mange svært ressurssterke og har flere bein å stå på, for eksempel i form av tidligere utdannelser. Det gjør at man også kan være interessant for jobber i kulturfeltet utover det rene kunstneryrket, mener Schille.

I undersøkelsen kommer det fram at mange kombinerer det å være kunstner med annet arbeid tilknyttet kunst eller kultur. Også Cecilie Broch Knudsen, rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), vektlegger kunstutdannelsens gunstige virkninger i et bredt perspektiv.

- Kunsthøgskolens viktigste oppgave er å utdanne reflekterende og eksperimenterende kunstnere på et høyt nivå. Når jeg ser hvordan kunstnere gjør seg bemerket i felt som går langt utover utdanningene vi tilbyr, er det åpenbart at kompetansen som kunstnere er nyttig på mange områder også utover det rent kunstfaglige, sier Knudsen.

Samfunnstrender

Moen mener at det utdannes altfor mange kunstnere i Norge, og at det er noe av forklaringen på den dårlige tilstanden som kom fram i levekårsundersøkelsen.

- Økningen i antall studieplasser gjør markedet for kunstnere trangere. Det er et problem, sier hun.

Undersøkelsen konkluderer med at myndigheter i liten grad kan få bukt med overrekrutteringen, da private utdanningstilbud og utenlandske kunststudier alltid vil foreligge som alternativer til statlige tilbud. Kunststudent Schille tror heller ikke det er så lett å få gjort noe med overrekrutteringen.

- Jeg ser også at det utdannes veldig mange kunstnere, og jeg tror det henger sammen med generelle samfunnstrender som bejubler kreativitet, selvstendighet og individualisme. I tillegg har nok min generasjon, i motsetning til Moens, mulighet til å studere lenge uten å være bekymret for økonomien. Da blir det naturlig nok mange om beinet på kunstfeltet, sier Schille.

Rektor Knudsen tror kunstutdanningens oppslutning henger sammen med realisering av menneskets virkelige potensial.

- Kunstutdanning er trolig populært fordi det er et av få virkefelt som tar uttrykksbehovene for enkeltmennesket på alvor. Det er mange som heller vil leve med usikker økonomi enn forutsigbarhet både i arbeid og inntekt, sier rektoren.