Teaterstudentene fra Kunsthøgskolen i Oslo har satt opp et sirkustelt ved Monolitten. I sommer skal de forvandle teltet til en jungel.

2008-05-28 Bildeserie (8 bilder)

TEATER: - Vet du hva du bør gjøre? Du bør ta en tur opp i skogen ved Frognerparken og gå rundt der naken, så du får en følelse av friheten. Den kan du bruke, utbryter regissør og manusforfatter Eivind Sander entusiastisk til Eivin Nilsen Salthe.

I sommer skal Salthe spille Mowgli i Fakultet for scenekunst ved Kunsthøgskolen i Oslo sin oppsetning av Jungelboken. For 34. gang skal skuespillerstudentene i 2. klasse spille sommerteater i Frognerparken. I juni forvandles det blå sirkusteltet som ble satt opp på torsdag til en tett jungel med huler, hodeskaller og lianer.

- Vi prøver å gjøre kulissene så ekte som mulig. Scenografien blir maksimalistisk. Når publikum kommer inn i teltet, blir det som å gå inn i en jungel, sier Ida Cecilie Klem, som spiller slangen Kaa.

Spis, eller bli spist

Marie Blokhus, som spiller Mutter Ulv, forteller at oppsetningen er veldig leken.

- Regelen «spis, eller bli spist» gjelder her. Vi har studert National Geographic for å få fram et dyreaktig kroppsspråk. Navnet «Mowgli» betyr frosken. Han føler seg hjemme hos ulvene, men hører hjemme i menneskelandsbyen. Stykket dreier seg om å finne tilhørighet, sier Blokhus.

- Jungelboken handler også om fordommer, fremmedgjøring og fremmedfiendtlighet. Rudyard Kipling skrev romanen i 1894, mens England hadde herredømme over India, tilføyer Sigurd Myhre, som spiller Fatter Ulv.

- Dette er en fin erfaring for oss, særlig for dem som snuser litt på å drive med friteater og ikke bare institusjonsteater senere, mener Blokhus. Alle skuespillerne har flere roller, bortsett fra Mowgli og panteren Bagheera.

Inne i teltet har regissøren inntatt plassen bak miksebordet. Det er klart for den første gjennomgangen av Jungelboken utenfor KHiOs vegger.

Teltet døpes

- Jeg tar ikke lett på denne gjennomgangen. Nå skal vi ta dette rommet og fylle det med deres energi. Nå døper vi dette rommet. Hver celle i kroppen deres er bare dette stykket. Dere skal ikke styre med kjærester og annet før premieren. Jeg kommer til å ringe dere klokka to om natta for å vise at jeg mener alvor, formaner Sander.

Gjennomgangen begynner, og teltet fylles med vill jungelmusikk. Bagheera, i Ingeborg Sundrehagen Raustøls skikkelse, bykser fram på alle fire og får øye på en liten kurv. Hun løfter bort teppet fra kurven med munnen. Sander etterligner babygråt, og Bagheera reagerer på lyden. Like etter høres ulveul. Bagheera velter kurven med vilje, og to ulver finner det gråtende barnet, som de bestemmer seg for å ta vare på.

Dyriske bevegelser

Mowgli har havnet blant ulvene, og tigeren Shere Khan blir en stadig større trussel. Bagheera tar med seg Mowgli tilbake til menneskelandsbyen, og får med seg bjørnen Baloo på ferden. Vel framme i landsbyen møter Mowgli menneskejenta Mira.

Salthe er fornøyd med å få spille Mowgli.

- Først ville jeg spille et dyr, men det er vel så kult å være Mowgli, outsideren som jobber så hardt for å få være blant dyrene. Det er fascinerende å tenke seg hvordan det er å se et annet menneske for første gang, i en alder av tolv år, sier han.

- Er det en utfordring å gestalte kroppsspråket til Mowgli, som både har mennesket og dyret i seg?

- Ja. Et menneskedyr er fremdeles et menneske, men med dyriske bevegelser. Mowgli er spennende å jobbe med. Han har utrolig mange sider ved seg.

Unik opplevelse

Sceneinstinktet trenes opp mer og mer mens de øver, mener Salthe.

- Vi har gjort mye research før forestillingen, ikke for å få stoffet inn i hjernebarken, men inn i kroppen. På den måten får vi trent opp sceneinstinktet. Men det er viktig at framføringen ikke går på autogir. Hver forestilling skal være ny og annerledes, så publikum får en unik opplevelse.

- Det var dåpen av teltet, konstaterer Sander tilfreds etter at gjennomgangen er over.

Du oppfordrer skuespillerne til å gå i skogen og føle på friheten?

- Jeg sto og pissa i skogen i sted, og fikk absolutt en Jungelbok-feeling. De bør gå rundt der nakne og kjenne på naturen, og eventuelt skjule seg hvis det kommer noen. Så blir kanskje Mowgli tatt for blotting, men det får så være.

Christine Skogen Nyhagen • Mari Lund Haanshus (foto)