Marmoren i Bjørvika blir gradvis pissgul og Barcode-byggene skyggelegger Oslo. Men resten av arkitekturkritikken er lunken.

2008-05-07

FAGKRITIKK: Mens terninger og hoder ruller når nye plater og bøker slippes på markedet, lider norsk arkitekturkritikk under et nesten totalt fravær i media.

- De som svikter mest er kanskje arkitektstanden selv. Arkitekter tør aldri å kritisere hverandre i offentlighet, i frykt for å bli oppfattet som ukollegiale, hevder Erling Dokk Holm, som er arkitekturkritiker i Dagens Næringsliv og forsker ved Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo (AHO).

Donatella de Paoli, førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon, kultur og språk ved Handelshøyskolen BI Oslo, mener arkitekter er altfor lite flinke til å skape blest om seg selv. Hun ønsker at arkitekter blir flinkere til å utveksle kunnskap og fortelle hva de driver med. Under et foredrag ved AHO tidligere i år oppfordret også Martine Aurdal arkitektstudenter til å være mer offensive i media. Hun trakk særlig fram diskusjonen rundt Barcode i Bjørvika, som nådde media fire år etter at bygningsplanene var vedtatt.

Velsignet brekkstang

Arkitektur er blitt kalt moderkunsten, som står for helheten og samler liv og sted. Spørsmålet er hvordan denne offentlige kunstformen kan utvikle seg når den er forbeholdt kun intern debatt.

Siden åpningen av den nye Operaen for noen uker siden, har folk myldret til som maur på en snødekt maurtue. Bygget er, sammen med resten av Bjørvikautbyggingen, svært mye diskutert. Femteårs arkitektstudent ved AHO, Harald Kenneth Foss, har tidligere benyttet media som debattarena, og har også bidratt i boken «10 arkitekter intervjuet». Han spør seg om dekningen har kommet riktig fram, da diskusjonen rundt Bjørvika stort sett har vært skandalepreget framfor å fokusere på arkitekturens intensjon. Han hevder at man slik får en folkevandring mot arkitekturen, og aksept for den rotete prosessen, mens det motsatte burde vært tilfellet.

Dokk Holm understreker at media har spilt en stor rolle i forhold til Operaens gode mottagelse hos folket, og ser på bygget som en brekkstang for folks forståelse av moderne arkitektur.

- Det er en velsignelse at den har blitt så godt mottatt, sier han.

Også arkitekt Kjetil Thorsen fra Snøhetta, arkitektkontoret som har signert Operaen, mener engasjementsnivået har med den åpne og folkelige medieprosessen å gjøre. Men han understreker at en slik prosess ikke alltid er mulig.

- Operaen er et offentlig kulturprosjekt, og det ligger mye penger i det. De fleste andre prosjekter er styrt privat og får dermed ikke samme oppmerksomhet, sier han.

Konflikt og tyske pupper

de Paoli synes det er interessant å se hvordan Operaen som et arkitektonisk verk markedsfører et sted. BI kjørte nylig en reklamekampanje der de satte fokus på hvordan operaen i Bjørvika kunne gjøres til en større turistattraksjon enn sin mer berømte storebror i Sydney. Men i etterkant av operadekningen kan man sette spørsmålstegn ved hva den jevne nordmann vet om bygget annet enn at man kan gå på taket, og at marmoren har et gulskjær. Debatten har i liten grad handlet om arkitektoniske kvaliteter, men heller om kriser, konflikter og forbundskansler Angela Merkels pupper. Foss mener arkitekter må være så krasse at de nesten skaper konfliktsituasjoner for å komme til ordet i mediene.

- Mediene kan ikke bare være et talerør for de som skriker høyest, sier han.

Foss tror arkitektenes tilbakeholdenhet i forhold til media kommer av at fagmiljøet er så lite i Norge, og at det kan slå tilbake på de som uttaler seg på tvers av konsensus.

Savner kritikk

Vi lever i arkitekturen og er slik dømt til å forholde oss til den. Den er offentlig, men eksisterer samtidig som eget fagfelt. Det kan være viktig å se verdien i at offentligheten har en egen stemme, enten den skriker om gul opera eller evig skyggeland bak Barcode. Men ifølge Thorsen er det denne typen arkitekturkritikk som har fått spalteplass, mens den saklige mangler.

- Sakligheten kommer ikke fram fordi det usaklige snakker høyere, sier Foss, som mener problemet ligger i at en fagdebatt har lavere salgsverdi enn konflikter. Han kjenner selv til flere eksempler på arkitekter som har forsøkt å uttrykke seg saklig og informativt i media, men som ikke har nådd fram.

Dokk Holm mener konfliktene kan ha noe for seg, men at det er formidlingsevnen som bør trenes. Mediene må få fram journalister som skriver om temaet, og arkitekter må klare å konvertere en debatt til et folkelig språk, slik at diskusjonene ikke bare foregår internt. Han mener faget har godt av å bli diskutert.

Må bygge bro

Hva med neste generasjon arkitekter? Dokk Holm tror dagens studenter er bevisste på forholdet til media, og oppfordrer dem til å bruke denne kanalen dersom de har noe nytt å tilføre en debatt.

Industridesignstudent og SU-leder ved AHO, Balder Onarheim, tror studentene med dagens digitale trender har lettere for å gjøre seg tilgjengelig, men at dette i større grad gjelder industridesignstudenter.

Thorsen mener Snøhetta allerede er flinke til å bruke media.

- Det er ingen som brenner seg alvorlig ved å være mer proaktive og ha tro på det en gjør. Men man må være forsiktig. Det finnes jo overeksponering.

Rektor ved AHO, Karl Otto Ellefsen, hadde ikke tid til å snakke med Universitas i forbindelse med denne saken.

Helle Bendixen • Martin Pauline (foto)